Hva kan vi gjøre med plastproblemet?l

Vi må stille oss spørsmålet: Hva finner vi mye av her? Malin Jacob, Hold Norge rent

Hun har seilt over Atlanteren og målt plasttettheten kilometer for kilometer. Det er trygt å kalde Malin Jacob for en Miljøhelt. Jeg traff henne i Mandal i mars, hvor SV hadde invitert til temadag om plast. Jeg måtte rett og slett spørre henne: Hvis du var ordfører i Lillesand, hva ville du gjort?

– Jeg ville begynt med å lage en helhetlig og langsiktig plan. Vi må stille oss spørsmålet: Hva finner vi mye av her? Man bør være forsiktig med forbud. Med en gang man begynner å erstatte noe med noe annet kan det få konsekvenser vi ikke vil ha. Vi trenger en langsiktig strategi hvor vi faser ut ting underveis.

Hvis du var ordfører i Lillesand, hva ville du gjort?

Så må vi droppe de små de små tingene i hverdagen som betyr ganske mye. Sigarettsneiper er nummer en på lista på Sørlandet. Flasker og isopor fra flytebrygger kommer også høyt opp: vi må finne noen bedre løsninger for flytemateriale på brygger.

Jeg har på bakgrunn av intervjuet sendt følgende forslag til Ordføreren og bystyret:Lillesand kommune bør i samarbeid med miljøorganisasjoner, næringsliv og fagmiljø, lage en handlingsplan for å redusere utslipp av plast og mikroplast til havet, og for å redusere bruk av plast generelt. Planen bør bla inneholde:

  • Kartlegging av utslippskilder.
  • Tiltak mot utslippene, prioriteringer, kostnader og tidsplan.
  • Tiltak for å redusere bruken av plast i husholdningene, næringsliv og kommunen.
  • Bærekraftig system for årlig rydding.Jeg vil anbefale alle som vil lære om plast og ta en tur innom utstillingen:

Vil du gjøre noe? Pass på at ikke du har løs plast som tas av vinden og få plasten i søpla. Skjærgården er det fineste vi har, så:

Bli med og rydd på Strandryddedagen lørdag 5. mai. Oppmøte på Verven 10.30.

Strandrydding i Lillesand

Ryddeportalen hold Norge rent

La sosialhjelpsmottakere få beholde barnetrygden!

“I praksis mister disse barna barnetrygden.”

Når NAV regner ut hvor mye en familie skal få i sosialhjelp, tar de med barnetrygden som inntekt. Det behøver de ikke å gjøre. Om barnetrygden skal regnes med er nemlig opp til kommunene å bestemme. I Lillesand regnes den med, og sosialhjelpen blir dermed lavere. I praksis mister disse barna barnetrygden.

Lillesand SV vil fremme følgende forslag i Bystyret: Barnetrygden skal være en universell gode for alle barnefamilier i Lillesand Kommune, uavhengig av inntekt. Barnetrygden skal ikke regnes som inntekt ved beregning av sosialhjelpsstønad.

Lillesand kommune kan altså velge å avvikle dagens ordning, og i stedet holde barnetrygden utenfor. Slik praktiseres det for eksempel i Oslo, Sarpsborg, Eidsvoll og Bergen. Effekten av Lillesand kommunes praksis er at den egentlige universelle goden blir omvendt behovsprøvd, fordi de som i utgangpunktet trenger den mest, ikke får den. Lillesand kommune betaler med andre ord et lavere beløp i sosialhjelpsstønad til den enkelte familie enn hva samme familie ville ha fått dersom den f.eks. hadde vært bosatt i Bergen kommune.

“I Lillesand bor det 85 barn i husholdninger med lavinntekt med enslig forsørger”

I Lillesand bor det 85 barn i husholdninger med lavinntekt med enslig forsørger, og 108 barn i husholdninger som mottar mer enn halvparten av samlet inntekt gjennom
offentlige overføringer (SSB). Lillesand kommune har sammenlignet med flere andre
kommuner ikke bare høye boligpriser på det private markedet, men også når det
kommer til kjøp/leie av kommunale boliger. Dette medfører blant annet at enslige
forsørgere stilles overfor problemer med å betale utgifter til husleie, boliglån samt andre boutgifter som igjen kan utløse et behov for enkelte til å søke om sosialhjelpsstønad.

Aust-Agder er et av fylkene i Norge med flest barn og ungdom under EUs
fattigdomsgrense. Over 10 prosent av barna her bor i familier med lav inntekt.

“Det å leve i fattigdom som barn kan påvirke barnets livskvalitet, og fremtidige muligheter i livet.”

De fleste barn i Norge vokser opp i trygge omgivelser, med gode levekår og muligheter til å utvikle og utfolde seg hjemme, på skolen, i nabolaget og på fritidsarenaen. Samtidig ser vi at mange barn har en utfordrende oppvekst på grunn av familiens økonomiske situasjon. Andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt er økende, fra 3,3 prosent i 2001, til 10 prosent i 2015 (SSB). Det å leve i fattigdom som barn kan påvirke barnets livskvalitet, og fremtidige muligheter i livet.

Lillesand SV har som et av sine mål å begrense de negative konsekvensene som følges av barnefattigdom, og vil jobbe for at det blir en endret praksis tilsvarende andre kommuner hvor barnetrygden ikke regnes som inntekt ved beregning av sosialhjelpsstønad.
Tekst: Svenny Karlson

Video: Espen Lia