Gaver til jul

“Mamma?” Stemmen slås tilbake fra en låst dør. “Nei, E har sagt ifra. Nå er det ikke internett, så ryker TVn og vannet,” kommer det innenifra. “Så du skal ta internett, TVn og vannet?” En datter, vantro mot døra. “Ja e blir nøtt til det. Alt koster penger!” svarer mor med stigende sinne.

sussanne

Susanne (18) kommer fra en familie i Grimstad hvor manglen på penger styrer tilværelsen. Barnetrygda forsvant på 18 årsdagen og den dårlige økonomien strammer grepet om familien. Susanne føler hun sitter fast, stengt inne av skam over lav inntekt og indre uro. “Jeg ser ikke mulighet til å komme meg ut av det (…) same shit, different day.”

“Det er teit å si, men det er vanskelig å få venner når man ikke har penger”

Hun bor fortsatt hjemme hos moren sin, som er uføretrygda og gjeld opp til taket. Hun har slutta å lage middag for hun har ikke råd til mat. “Det er teit å si, men det er vanskelig å få venner når man ikke har penger. Ta seg en kaffe koster penger. Shoppe koster penger. Kino koster penger. Alt koster penger, lissom,” sukker Susanne sittende på senga, i et trangt rom omkranset av furupanel. “Det å ha det sånn her; det er en skam,” fastslår hun.

sussanne2

Vi møter Susanne og moren på jakt etter mat gjennom Grimstad i søppelcontainere på nattestid, i serien “Jeg mot meg“. Dumpsterdiving på Sørlandet i 2018. De fins sikkert i Lillesand også. “Jeg synes det er flaut. Føler meg som en jævla taper.” Gråten kommer snikende. “Jeg er glad i familien min, men det er så mange problemer”. Hvorfor flytter hun ikke bare ut og får seg en jobb?  tenker jeg, eller mer ønsket jeg da jeg så episoden.

Da vi hadde barnebidrag var det lite. Nå er det enda mindre.

peder

“Da vi hadde barnebidrag var det lite. Nå er det enda mindre. Det ødelegger forholdet til meg og mamma.” “Hver gang du dusjer eller trekker opp doen koster det penger,” belærer moren henne.

Det er en vond illustrasjon på sammenhengen forskningen viser mellom ulikhet, fattigdom og psykisk helse. Ulikhet tegner spor i sjelen. “Det høres så smått ut, men det tærer på sier,” sier hun til terapigruppa og psykolog Peder Kjøs. “Jeg har fått angst. Problemene oppsto med alt pengemaset. Jeg er 18, men ikke klar for å bli selvstendig i det hele tatt. Jeg er litt stuck”, smiler hun. Susanne har isloert seg, slutta å ta kontakt med venner og blitt veldig alene: “Jeg hater at jeg har det livet jeg har.” Det å gå på skole, få seg en jobb, en fremtid, virker helt umulig for henne.

Problemene oppsto med alt pengemaset.

terapi

Fattigdom kan gripe inn i sjelen på barn og unge. Til onsdag skal bystyret avgjøre om familier som mottar sosialhjelp skal få beholde barnetrygda og selv bestemme hva de kan bruke pengene sine på. Det kan bety gaver til jul og en lettere hverdag for mange. Jeg kan ikke skjønne annet enn at de vil ta et anstendig valg. Hvis de virkelig tar det inn over seg og setter seg inn i det. Det handler om å bidra til en trygg og god oppvekst. Om å ha det bra med seg selv og andre.

Musikk siver gjennom den nye leiligheten til Susanne. Det er lyst, ryddig og reint. Framtoningen hennes har gått fra å være frustrert, sint og bitter til å skinne som en glorie som kommer innenifra. Hun har tatt tak. Kanskje har hele familien det bedre.

Onsdag har bystyret muligheten til å gjøre det litt mindre tilfeldig.

“Historien din fortelles ikke mye,”avslutter Peder Kjos. Folk skjønner ikke hvordan det er når det er så skrint. Hvor mye det gjør med deg. Det er tilfeldigheter og uflaks.”

Onsdag har bystyret muligheten til å gjøre det litt mindre tilfeldig.

Espen Lia

framtoning

Fakta: 

  • Barnetrygd er en ytelse som gis til alle foreldre med barn under 18 år.
  • Den moderne barnetrygden ble innført i 1946 under Einar Gerhardsen.
  • I dag regnes barnetrygden som inntekt når man regner ut sosialhjelpa i Lillesand. I praksis mister de som trenger den mest da barnetrygda.
  • Flere kommuner, bla. Mandal og Birkenes har endret denne praksisen, slik at de som mottar sosialhjelp får beholde barnetrygda.
  • SV vil styrke barnetrygden for å redusere forskjellene og bekjempe fattigdom. Særlig enslige forsørgere, de med små barn og de med mange barn har høy risiko for fattigdom.

Blant mønsterkropper og bølgeskvulp

Erling Helling Larsen gir sine tanker om kunsten sin og hvordan vi kan løfte kunsten i Lillesand. På fredag åpner han utstillinga si i stort format på Metahuset i forbindelse med kulturnatta.

Hvis det kommer en til, så blir det dobbelt så bra.

Erlend

Onsdag 17 okt. kl 18 på rådhuskantina er du velkommen på åpent politisk ideverksted med Lillesand SV.

Program:

– #Lillesand2030
– Vi skal sette klare mål for klima, naturmangfold og velferd!
– Vi trenger et ungdomsløft!

Program:
1. Innledning ved fylkesleder i Agder SV Mali Steiro Tronsmoen.
2. Kultursjef Magne Haugen og eventuelt inviterte organisasjoner.
3. Ideverksted ved lokallagsleder Espen Lia.
Arrangement fb: https://www.facebook.com/events/1963629617060381/?ti=ia

Espen Lia

47247766

Erlend3

 

 

 

Ungdomssatsing ute av kontroll?

At de skateklubben fikk noen dagers varsel på å pakke sammen tingene sine og forsvinne, sier alt om hvilken posisjon satsing på lavterskel ungdomstilbud har: Ungdom trenger gratis møteplasser som gir mulighet til å teste egenskaper, ferdigheter og kompetanser i et trygt miljø hvor de ikke nødvendigvis skal prestere.

Gi oss handling før ord. Vi har hørt nok ord.

I april arrangerte Lillesand SV et åpent temamøte om lavterskel ungdomstilbudet i Lillesand. Vi inviterte bla representanter fra kommunen, ungdomsrådet, ungdomsarbeidere, lensmann, ungdomsrådet og SLT. Det ble ikke bare et lystig møte. Mange var mildt sagt forbannet på manglende satsing. Stikkordene på noe av det som ble luftet kan være dugnad, manglende kontakt mellom ungdomsarbeidere og kommunen, dårlige lokaler og små stillinger: Når det ikke er penger til å kjøpe inn plaster, tyder det på en ungdomssatsing på sparebluss. Som en fra skateklubben sa det: “Gi oss handling før ord. Vi har hørt nok ord.” Vel, nå har de fått handling…

NodeSå hva kan gjøres? Vi trenger ikke dra lenger enn til ungdomsklubben på Nodeland for å finne inspirasjon til hvordan vi kan bedre tilbudet i Lillesand. Her har de, ifølge SLT-koordinator i Songdalen Lene Mordal, et team på fire og har nettopp flyttet inn i nye lokaler. I Lillesand tilbyr vi flerbrukslokaler på Frivillighetssentralen og to 17,5 % stillinger (en for Høvåg og en for sentrum) og skatehallen har vært drevet på frivillighet, learning as we go. Dette går ut over kvaliteten på ungdomstilbudet:

det må være et tilstrekkelig antall ansatte (…) med nødvendig utdannelse

I følge klubbundersøkelsen 2016/2017 fra Ungdom og fritid, “må det være et tilstrekkelig antall ansatte, slik at det gis rom for holdningsskapende arbeid og det må sikres at de ansatte har den nødvendige utdannelsen eller opplæringen, slik at de har en reflektert tilnærming til sin rolle og det særegne ved den jobben de er satt til å gjøre.” Jeg tror ikke dagens satsing hvor man har gått opp fra to 17,5% stillinger til en 50% stilling (litt usikker på om den kommer i tillegg til eller som en erstatning) er en start, men jeg tror ikke det holder.

skatehallUt fra temamøtet vi hadde, kan det virke som vi må sette dialogen mellom kommunal ledelse og ungdomsarbeidere og frivillige i system, slik at fritidsklubbene, skatehallen, rockeklubben mfl får den nødvendige oppfølgingen og at man får evaluert og fulgt opp punkter. Dette kan også bidra til at de inkluderes i det helhetlige planverket til kommunen for å bli satt på den økonomiske prioriteringslisten. Da unngår vi å komme i den situasjonen skatehallen er kommet i: Man trekker på det, utsetter og ser etter kjellerløsninger. Vi trenger en  langsiktig ambisiøs satsing.

“Det er viktig at politikerne forstår hvor viktig forebygging er.” Lensmann Kjetil Nygård

kjetil nygårdSkatehallen og fritidsklubbene mfl bør inngå som ett av flere tilbud i et fagmiljø der både helse-, kultur- og sosialfaglig etat jobber sammen, for at de skal kunne være en støtte på mange områder for de som benytter seg av tilbudene.  Mobbing, digital mobbing og psykisk helse er sentrale tema i det holdningsskapende arbeidet. En ungdomsarbeider vil kunne være en viktig støttespiller og samtalepartner for ungdommene. På temamøtet fremhevet Lensmann Kjetil Nygård viktigheten av at politikerne forstår hvor viktig forebygging er.FB-listekampanje6

Skateklubben har vokst frem fra engasjement og dugnadsinnsats. Politikere og administrasjon burde støtte opp i stedet for å rive ned. Jeg tillater meg derfor å stille et spørsmål som kom fram på temamøtet:

Har vi en ungdomssatsing ute av kontroll?

Espen Lia Leder Lillesand SV

Innmelding i SV: Bli medlem eller Du kan også melde deg inn via SMS: Send «innmelding [navn] [din e-post] [din adresse]» til 2090. (100kr trekkes av telefonregningen)

youth-2

Vi må tenke langsiktig

I debatten om motorsenter i Nordbømarka bør vi tenke langsiktig og se ting i sammenheng: Hvem er vi? Hva vil vi ta vare på? Hvilke muligheter har vi?

Konklusjonen på støyutredningen i Nordbømarka kommer sannsynligvis til å bli noe slik: «Et område for motorsporter vurdertetter støyregelverket T-1442 Beregningene viser at aktivitetene ikke vil gi støy over anbefalte grenser ved nærmeste eksisterende boligbebyggelse». Støykartet i konsekvensutredningen vil vise rød og gul sone med tilhørende grenser for hvor langt lyden bærer i terrenget.  Dette har liten betydning i forhold til naturmangfold og friluftsliv (Forts under bildet)

Støy er uønsket lyd – vi kaller lyden støy når vi mistrives med den.

Som sagt før: Det dreier seg ikke om støy: det dreier seg om stillhet. “Kartlagte stille områder som etter kommunens vurdering er viktige for natur- og friluftsinteresser bør vises i kommuneplan som grønn sone” (T-1442/2016 s7 -8 ) “Støy er uønsket lyd – vi kaller lyden støy når vi mistrives med den.” ( Veileder T-1442 s 24) Det er altså snakk om den subjektive oppfattelsen en turgåer føler etter hvert som den uønskede støyen øker jo lenger inn i marka han eller hun kommer. Videre (…) “De fleste mennesker har til tider behov for å søke bort fra stressfaktorene. De setter pris på- og er avhengig av områder der de får fred.

Vi hørte duren fra løpet på Ruglandsbanen 7 km

Det er på bakgrunn av dette perspektivet at jeg påstår at marka vår blir støyforurenset og at Nordbø er en dårlig lokalisering. Forrige søndag sto jeg og flere andre i Norbødalen og hørte duren fra løpet på Ruglandsbanen 7 km unna. Folk som bor på Glamsland forteller, ifølge initiativtaker Trond Are Gjone, at det kan høres helt ned dit. En eventuell grønn sone begynner altså ikke der den gule slutter: støyen vil kunne irritere mange og bære langt avhengig av vindforhold og landskap mm.

“Stille områder er områder som etter kommunens vurdering er viktige for rekreasjonen, natur- og friluftsinteresser og er ønskelig å bevare som stille og lite støypåvirkede, eller områder en har som mål å utvikle til stille områder. I retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging anbefales det at stille områder som er viktige for natur- og friluftsinteresser avmerkes som grønn sone i arealplaner.” (s25)

En slik prosess vil kunne utløse kreativitet for å bevare og utvikle friluftsområdene våre.

Vi mangler en kommunedelplan hvor vi ser på utfordringer og muligheter for marka vår etter mønster fra Bærekraftig utvikling av Blindleia og Temaplan for naturmiljøet i Trondheim. En slik helhetsvurdering med høring hos aktuelle berørte organisasjoner og folkelig involvering, bør gjøres før man setter i gang en konsekvensutredning for et enkelt prosjekt. En slik prosess vil kunne utløse kreativitet for å bevare og utvikle friluftsområdene våre.

Utgangspunktet til Asbjørn Olsen om at det bare er ett alternativ (med innkjøring fra YXen) holder heller ikke mål: Kommunen er også pliktig til å utrede alternative lokaliseringer. En bedre plassering i så måte ville kanskje være steinbruddet på Glamsland, som jeg har hørt fra en god kilde også har blitt luftet muntlig med en av initiativtakerne  av ordfører Arne Thomassen. Eiendommen er allerede inne i arealplanen som “råstoffutvinning” og sannsynligvis helt grei i forhold til gul sone på 45db.

Da våkner vel de som bor der til liv

Man kan også tenke seg at man setter ganske strenge restriksjoner på antall dager man kan kjøre og tidspunkter etc, men det vil kunne skape problemer for motorsenterets inntjening og de antatte synergieffektene må nedjusteres. Vi vil også ha den samme utfordringen i forhold til å ta vare på stille områder (NB: Ingen ting å gjøre med gul og rød sone:-) og at det er nærmere Glamsland og Lillesand vest. Da våkner vel de som bor der til liv, etter å ha sittet ganske stille i båten. Men hvis du kan godta at folk på Eigeland skal ha det som nærmeste nabo, må du vel kunne godta å ha det selv også? Jeg vet med meg selv at jeg ikke ville hatt det.

Omtrent 90 % av befolkningen utøver friluftsliv en eller flere ganger i året

At Thor Børressen titulerer meg kun som “SV-lederen” tolker jeg som et forsøk på å redusere skeptikerne til et motorsenter i Nordbømarka til en liten marginal gruppe. Det blir litt som om jeg skulle skrevet: “Redaktør i Lillesandsposten og tidligere FRP-politiker” og satt han i bås med det eneste partiet som åpent har støttet planene. Resultatet av en slik retorikk blir at debatten polariseres.

Jeg snakker ikke på vegne av en liten gruppe SVere: “Omtrent 90 % av befolkningen utøver friluftsliv en eller flere ganger i året og stillhet og ro er blant de viktigste kvalitetene for friluftsliv.” (…) “Fysisk aktivitet er blant våre aller viktigste helsefremmende faktorer” (Veileder s 24)  Så jeg kan vel si at jeg snakker på vegne av det gode liv for en stor del av Lillesands befolkning.

naturmangfold og friluftsinteresser inn i arealdelen av kommuneplanen

Hovedbudskapet mitt er at presset på naturen øker, også i Norge.  Summen av mange tilsynelatende små naturinngrep er blitt store. Ifølge tall fra Miljødirektoratet taper vi nesten 200 kvadratkilometer i året. Det som taper er allemannsretten, friluftsliv, jakt og fiske.

Dette bør ikke være en debatt om gule og røde soner. Det bør være en bred debatt hvor man man tenker langsiktig og ser ting i sammenheng.

Espen Lia

Kilder;

Meld.St.14 Natur for Livet

kommunedelsplan for naturmangfold i Ski kommune (pilotprosjekt) og temaplanen i Trondheim.

Veileder for Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016)