Nordbømarka er uegnet for motorsport

Det planlagte motorsenteret i Nordbømarka dreier seg ikke om støy. Det dreier seg om stillhet. Prosjektet vil kunne påvirke realiseringen av det gode liv til mange mennesker i Lillesand, ikke bare de som bor i området. Nasjonale retningslinjer for støy burde få politikerne til å skrinlegge planene, fordi selve indrefileten i Lillesands skogs- og jaktterreng er den verst tenkelige plasseringen.

 » i bymarker er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket.»  (T-1442/2016)

Noe av det unike med Lillesand er at man kan gå fra et hvilket som helst boligfelt ut i roen i marka. Skifjell, Sovehei og Vardehei har fått støyforurensning fra nye E-18: «Stillhet er en mulighet for å nullstille sanseapparatet, så hvis det ikke skal være noen steder uten lyd, så blir vi fattige», sier Tore Thomassen i filmen. Stillhet og fravær av støy er blitt et knapphetsgode og er viktig for helsa og livskvaliteten til mange av oss.  Nå er dette gode under press. Støy bidrar til redusert velvære og mistrivsel og påvirker derfor helsetilstanden vår.

Faktaside om støy fra Miljøstatus

«Stillhet er blitt et knapphetsgode.»

I 2016 kom derfor reviderte retningslinjer for kommunenes behandling av støy i arealplanlegging. I forhold til denne retningslinjene er Nordbømarka den verste plasseringen av senteret og må gjerne leses med lyd: (fortsetter under)

«Kommunen bør unngå å lokalisere nye støykilder slik at verdifulle rekreasjonsområder og stille områder forsvinner eller reduseres i omfang. Fravær av støy er en forutsetning for at frilufts- og rekreasjonsområder og kulturmiljøer skal ha full verdi.» (…) Kartlagte stille områder som etter kommunens vurdering er viktige for natur- og friluftsinteresser bør vises i kommuneplan som grønn sone» (s7 -8)

Plan- og bygningsloven gir kommunen myndighet og ansvar i plan- og byggesaker. Støy er et av de temaene som skal vurderes og tas hensyn til. Formålet med denne retningslinjen er å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder gjennom. Videre heter det forskriften:

I større upåvirkede naturområder, (…) kjerneområder i bymarker er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket. (…)

Ved etablering av ny støyende virksomhet bør det synliggjøres i hvilken grad virksomheten vil berøre natur og friluftsområder støymessig:
– hvor stor del av tiden/hvor ofte vil natur- og friluftsområder i de ulike kategoriene bli utsatt for støynivåer over de anbefalte grenseverdiene.
– når den støyende virksomheten pågår

Kommunen bør vurdere støybelastningen ved ny virksomhet opp mot hvilken karakter de berørte områdene og bruken av disse har.

I lys av forskriften og intensjonen bak, fremstår Nordbømarka som uegnet for et motorsportsenter. Det vil bli kjøring store deler av dagen, store deler av uka, store deler av året.

Alle nye reguleringsplaner bør vise støysonekart som er tilgjengelige innenfor planområdet på egnet måte. Dersom det er fastsatt hensynssoner i kommuneplanen, skal disse legges til grunn for utarbeiding av reguleringsplan. Så tidlig som mulig i planprosessen, skal det foretas en støyfaglig utredning der støynivåene
tallfestes i tabell og/eller i beregningspunkter i kart for representative høyder, som ved fasader og uteoppholdsareal.

Lokaliseringen av motorsenteret i Nordbømarka handler altså  om å ivareta stillesoner og livskvaliteten til mange mennesker. Reguleringer lages ofte for å verne natur og rettigheter mot at noen få innflytelsesrike skal ta seg til rett på bekostning av deg og meg. Etter å ha snakket med folk har jeg skjønt at begeret er fullt. Vi trenger politikere som er seg sitt forvalteransvar bevisst og som er i stand til å tenke langsiktig. I kommuneplanen fram mot 2030 er et hovedsatsingsområde  å:

«forsterke Lillesands identitet; det historiske bysentrum, kysten, Blindleia, uthavnene og omkringliggende heier. Ved å videreutvikle Lillesand som bysentrum og ta vare på kommunens unike kvaliteter skaper vi grunnlag for videre vekst.» (s2)

Så spørmålet vi bør stille oss, er hvordan vi kan vokse, uten at det går på bekostning av vår identitet og våre unike kvaliteter. Som nabo Tore Thomassen så treffende sier: «hvis Lillesand har tenkt å markedsføre seg som den mest støyende kommunen på Sørlandet (latter), så mener jeg at de som tar beslutninger har litt lite kompetanse på hva de har å selge. Lillesand er en perle og sørlandsmiljøet er såpass balansert. Det er enda en del uberørte ting her, men det vet jeg ikke om teller når noen sier de skal bygge noe stort.»

(konklusjon under bilde)

Det er bra med entreprenørskap og tiltak, men det står klart for meg at et motorsenter i Nordbømarka truer en framtidsressurs som vi aldri får tilbake igjen. Spørsmålet er om bystyre evner å se det.

Espen Lia

Leder Lillesand SV

Trykk «Følg» på bloggen, så holder du deg oppdatert.

 

Kilder:

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016)

Faktaside om støy fra Miljøstatus