Velkommen til solbyen Lillesand!

Jeg ligger alene på Store-Saltholmen på svaberget og suger til meg energi. Jeg kan kjenne hvordan sola varmer hele kroppen gjennom solgangsbrisen. Den tørker dråpene etter forrige bad og bare et hvitt skimmer av salt er igjen. Det er akkurat som om noen har skrudd ned lyden av små og store hendelser og erstattet dem med bølgeskvulp . Jeg har tatt en timeout fra sommerferien 2018 for å tenke ut hovedlinjene i Lillesand SVs valgprogram. Skuldrene har senket seg, hjerterytmen har gått ned, og jeg vil bare nyte noen minutter til.

img_5177.jpg

Jeg tenker at dette er det ypperste av hva Lillesand kan by på. Det som alltid ligger som et lys inni oss gjennom vinteren og som gjør at Stordalen og Co bruker tid i Blindleia i stedet for Dubai. Livet følger solas rytme; mat gror og lufta varmes, men vi bruker minimalt av den energien som den bombarderer oss med hele året. Lillesand er et av de områdene i landet med flest soltimer og de fleste undervurderer potensialet for solenergi. Vi er på linje med Tyskland hvor solkraft på enkelte timer kan dekke opp til 70 % av den totale etterspørselen.

den nye rivieraen sørlandet

Den globale oppvarmingen vil kunne sende store mengder av europeere på ferie til den nye rivieraen sørlandet, når middelhavsområdet er blitt for varmt fra juni til september. Jeg tenker at klimautfordringen og hvilke næringer Lillesand kan leve av i framtiden må få en stor plass i programmet vårt. Tankene glir som hvite måker over den blå sommerhimmelen. Jeg tenker på en kompis av meg fra Lillesand som har startet eget klesmerke som bygger på det kloden vår trenger: Varmeregulering.

Jo Egil Tobiassen fant ut at det kunne være en god ide med en glidelås på stilongsen, slik at man kan ta den av når man blir for varm: Han fant opp Ziplongsen og grunnla Nothern Playground, et av Norges mest innovative selskap. Siden starten har de ilagt seg selv en egen klimaskatt og gått åpent ut og bedt Siv Jensen om mer. De beregnet hvor stort Co2 avtrykk klesproduksjonen hadde og hvor mye det ville koste å fange dette gjennom et treplantingsprosjekt. Han sier at “Det handler om mot. Vi pålegger kundene i praksis denne ekstra kostnaden.” I fjor flagget grunderselskapet deler av produksjonen og arbeidsplasser hjem til Tøyen, hvor en gjeng somaliske syersker syr den trendy Tøyenlua av restene etter annen produksjon.

Det handler om mot

Jeg tenker at næringslivet er i ferd med å gå i 3D: de skal tjene penger, men også sette positive sosiale og miljømessige fotspor. Vi skal ikke bare ha arbeidsplasser; de må også være grønne og anstendige. De er jo i ferd med å bli SVere hele gjengen:

Varmeregulering, ja: Dette er den varmeste, tørreste og mest solfylte sommeren jeg har opplevd i min levetid. Nå tømmer de sikkert vannmagasinene for å kjøle ned hus i Tyskland, mens vi kanskje må slite med doble strømregninger til vinteren. Jeg tenker at sola gir oss muligheten til å ta kontrollen selv. Vi kan eie mer og mer av vår egen energi.

Jeg hører suset av to måker som passerer i lav høyde og jeg kommer til erkjennelsen at solenergi har flere verdier enn bare økonomi: Solcellene vil være et godt kommunikasjonsverktøy for å signalisere, miljøengasjement, ny teknologi og ikke minst sørlandssommeren. En god merkevare!

Jeg ser for meg at jeg suser opp mot Kjerlingland på E-18 i 2030. Ut av tunnelen på høyre hånd dukker det opp rekker med solceller og Johannes Vallesverd har ordna med et Hollywoodstyle skilt hvor det står:

Velkommen til Solbyen Lillesand!

img_1275-1

Solcellene er bare en del av en større energimiks av bølgekraft, havvind, fjernvarme fra 0-utslippsbedriften Saint-Gobain og Norges første geotermiske kraftverk, alt eid av Lillesands befolkning i sameiet Lillesand+. Rescoopet har gitt oss muskler til å hente inn risikokapital. Vi har fått kontroll over vår egen strømregning, hvor mye som skal tas ut i profitt til egen lommebok og hvor mye som skal investeres i ny virksomhet.

 

I rundkjøringa blir jeg møtt av solcellekunst av hele Lillesands Håkon Gaare. Jeg kan ta av den nye avkjøringa hvor Asbjørn Olsen endelig har gått med på at vi må ha en markagrense, og fått lov å bygge verdens første helelektriske motorsenter langs E18, med eget mekkeverksted for mopedrånere som skal klargjøre doningen sin til de får lappen.

den grønne avenue

Jeg tar heller av ned mot byen, ned veien som nå blir kalt “den grønne avenue”. Stimuleringstiltak og billig egenprodusert strøm har fått bærekraftig industri til å etablere seg. Det har bidratt til at Lillesand er den første kommunen i landet som har klart å utvikle sirkulærøkonomi: Det som blir brukt lokalt, bearbeides lokalt og settes inn igjen i produksjonen lokalt.

På vei ned mot Sangereid passerer jeg de nye boligfeltene, regulert ut med plusshus som produserer mer energi enn de bruker. Lillesand er blitt stedet å bo, leve, arbeide og dyrke for en miljøbevisst generasjon som har klimastreiket seg gjennom ungdomstida. Dette har ført til et oppsving for lokale entrepenører og elfirmaer som var tidlig ute med å sikre seg kompetanse.

Stillheten har senket seg over skjærgården

Vel nede i byen kjører jeg ut til elbåthavna ute ved folkeparken på Kokkenes. El-båtfordeler har sørget for at Lillesand har den høyeste elbåt-tettheten i landet. Stillheten har senket seg over skjærgården, på tross av at et hopetall av Tyskere har oppdaget denne helårsdestinasjonen. Blindleia er blitt tilgjengelig og attraktiv som et resultat av bevisst vern, bærekraftig utvikling og aktiviteter med Eventyrgutta. På meg blir det vel litt skating i den nye skateparken eller kanskje heller litt dødsing fra 3ern på sjøbadet, og…

Brølet fra en vannscooter drar meg tilbake til den varmeste sommeren i manns minne. Sånn kan jo tankene gå etter en øl i sola ute på svaberget. Jeg tenker på min gode venn Jo igjen, entrepenøren i glidlåsbransjen. Hvis næringslivet har skjønt at det lønner seg å investere i det grønne skiftet, så bør vi skjønne det også. Faen, det er mulig hvis vi kan skape entusiasme. Vi må lære dette til bunns, så vi kan bestemme vår egen framtiden. Vi kunne jo starte med å sette opp en liste med alle i Lillesand som er interessert i solceller og få en som kan det til det til å forhandle en god pris.

E du me?

Jeg kommer til å tenke på noe som vår oljefader Arve Johnsen sa: Det gjelder å “innta det industrielle høydedrag helst før eller aller senest samtidig med konkurrentene.” Det blir ikke som jeg har tenkt, men det må bli noe: Vi skal leve og sette positive fotspor hos hverandre og i naturen: Det skal inn i programmet.

Måkene har tatt en pause. Jeg kjenner varmen fra sola, brisen mot ansiktet og hører bølgene smeige med Saltholmen, som et sus fra en mulig framtid.

Noen ganger er det viktigere å si ja enn nei.

Espen Lia

Ordførerkandidat Lillesand SV

Vi må ha gode demokratiske prosesser

I min levetid har Lillesand vokst østover fra Tingsaker og utover mot Kaldvell. Vi har fått ny E-18 og næringsområder har vokst fram på Gaupemyr, Storemyr og Kjerlingland.

Jeg husker godt jeg var på Stand for SV i byen sammen med faren min en eller annen gang på 80-tallet. De hadde laget en stor tegning som viste mulige traseer for ny E-18, slik at folk kunne komme å se, diskutere og gjøre seg opp en mening. Jeg var ikke gammel, men jeg husker at det tok en stund å lande på et vedtak. Store inngrep i naturen og folks liv krever en grundig behandling hvor man ser ting i sammenheng. Folk og interessegrupper må få reell mulighet til å uttale seg og påvirke. Det er sånn det skal være.

Store inngrep i naturen og folks liv krever en grundig behandling

I høst har SV vært det eneste partiet på banen som har løftet fram motforestillinger mot motorsenteret som Asbjørn Olsen ønsker å realisere på Nordbø. På sensommeren fikk jeg en sms fra en bekymret beboer på Eigeland. Jeg kontaktet Trond Are Gjone Lillesand Vekst for å lære om planene. Han fortalte nesten ordrett det samme som Asbjørn Olsen skriver i sitt innlegg i LP 25.01.19.

Nå skal bystyret ta stilling til om vi skal følge administrasjonens forslag om å behandle saken i forbindelse med neste rullering av kommuneplanen eller om Lillesand motorsenter skal betale eksterne konsulenter for å gjøre en egen detaljregulering av området.

I innlegget får vi vite at utbygger ikke gjør det for profitt, men er lokalpatriot og samfunnsengasjert. Som eksempel på engasjementet blir vi minnet om at han bidro til å finansiere Slåttholmen og at han investerer i flere prosjekter rundt om i kommunen. Jeg går ut fra at dette ikke har noe med saken å gjøre.

Videre skriver han at han har “respekt for kommunale prosesser.” Da blir det underlig når han følger opp i LP 27.01. med å si at “det er nå eller aldri” og at han ikke “gidder å vente flere år”. Mener Asbjørn Olsen at han ikke skal gå inn i køen som alle andre? Skal vi avvike fra en god planprosess siden prosjektet er så stort?

Jeg vil anbefale politikere og Asbjørn Olsen å ta en titt på den opprivende og langvarige prosessen rundt Fjord motorpark på Karmøy. Her snakker vi 10-20 år før banen vil kunne stå ferdig. Et fellestrekk ved mange motorsentrene som vokser fram er sterk motstand fra naboer og og folk som er glad i naturen.

Det er avgjørende med en god planprosess for å hindre unødvendig splid i lokalsamfunnet. Prosesskravene som følger av plan- og bygningsloven vil ivareta lokaldemokratiet, gjennom lokal medvirkning fra kommunens innbyggere, interesseorganisasjoner, næringsliv og andre.

det er ikke en rask realisering som er målet

Videre marginaliserer Asbjørn Olsen utbyggingen til en “liten gul flekk” på et kart og at “uberørt natur har vi nok av”. Det er nettopp noe av det politikerne skal vurdere når de skal rullere kommuneplanen. Asbjørn Olsen skriver i innlegget sitt at han sliter “rett og slett med å se hva man trenger å se dette (motorsenteret) i sammenheng med” og at “Uten en kommuneplanprosess så er min klare mening at lokalpolitikerne får et langt bedre og uavhengig beslutningsgrunnlag, og ikke minst langt raskere realisering.”

Vel, det er ikke en rask realisering som er målet, men en god demokratisk prosess hvor prosjektet vurderes på linje med alle andre. En titt på plan- og bygningenloven § 3–1 klargjør at motorsenteret har sammenheng med andre samfunnsmål. Etter loven skal kommunene i sine planer:

a. sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner (…)

b. sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer, (…)

d. legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling,

e. legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet,

f. fremme befolkningens helse (…)

g. ta klimahensyn, herunder gjennom løsninger for energiforsyning og areal og transport,

h. fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

Når natur og friluftsområder utvikles litt etter litt for næringsvirksomhet, og boliger i økende grad påvirkes av støy, trenger vi en bred folkelig debatt hvor man ser ting i sammenheng og har et langsiktig perspektiv.

Den enes brød, den andres død.

Det er snart 40 år siden jeg var på stand med faren min på Emil Knudsens plass. Det er snart ikke mer plass til å bygge flere boliger østover og de neste 40 årene vil Lillesand sannsynligvis vokse vestover fra Sangereid mot Trøe. En investering på 500 mill som oppgitt behov for et motorsenter tilsvarer ca 160-70 boliger. Jeg har snakket med entreprenører som er bekymret for at verdien og attraktivitet for flere områder forringes. Den enes brød, den andres død.

Andre langsiktige næringsrelaterte spørsmål kan være knyttet til hva Lillesand som reisedestinasjon skal være. Obosbladet trekker frem sørlandet som det nye syden når det blir for varmt på rivieraen på sommeren pga global oppvarming. Hva er det de kommer til å se etter? Det er ikke sikkert at et motorsenter popper inn på topp ti lista. Det kan like godt hende at det er den naturen vi i SV jobber hardt for å bevare.

En god planprosess, slik administrasjonen foreslår, vil ikke bare være klargjørende for hvilke direkte og indirekte konsekvenser motorsenteret vil kunne få. Vi vil også i større grad kunne se prosjektet i forhold til velvære, andre næringsinteresser, helse, klimamål, friluftsliv og naturmangfold.

Etter mitt skjønn vil et motorsenter på Nordbø få store konsekvenser for arealbruken i framtiden. Hele området mellom Kjerlingland og grensa mot Birkenes vil komme under press:

Det burde være en selvfølge at den behandles i forbindelse med kommuneplanen.

Espen Lia

Vi må tenke langsiktig

I debatten om motorsenter i Nordbømarka bør vi tenke langsiktig og se ting i sammenheng: Hvem er vi? Hva vil vi ta vare på? Hvilke muligheter har vi?

Konklusjonen på støyutredningen i Nordbømarka kommer sannsynligvis til å bli noe slik: «Et område for motorsporter vurdertetter støyregelverket T-1442 Beregningene viser at aktivitetene ikke vil gi støy over anbefalte grenser ved nærmeste eksisterende boligbebyggelse». Støykartet i konsekvensutredningen vil vise rød og gul sone med tilhørende grenser for hvor langt lyden bærer i terrenget.  Dette har liten betydning i forhold til naturmangfold og friluftsliv (Forts under bildet)

Støy er uønsket lyd – vi kaller lyden støy når vi mistrives med den.

Som sagt før: Det dreier seg ikke om støy: det dreier seg om stillhet. “Kartlagte stille områder som etter kommunens vurdering er viktige for natur- og friluftsinteresser bør vises i kommuneplan som grønn sone” (T-1442/2016 s7 -8 ) “Støy er uønsket lyd – vi kaller lyden støy når vi mistrives med den.” ( Veileder T-1442 s 24) Det er altså snakk om den subjektive oppfattelsen en turgåer føler etter hvert som den uønskede støyen øker jo lenger inn i marka han eller hun kommer. Videre (…) “De fleste mennesker har til tider behov for å søke bort fra stressfaktorene. De setter pris på- og er avhengig av områder der de får fred.

Vi hørte duren fra løpet på Ruglandsbanen 7 km

Det er på bakgrunn av dette perspektivet at jeg påstår at marka vår blir støyforurenset og at Nordbø er en dårlig lokalisering. Forrige søndag sto jeg og flere andre i Norbødalen og hørte duren fra løpet på Ruglandsbanen 7 km unna. Folk som bor på Glamsland forteller, ifølge initiativtaker Trond Are Gjone, at det kan høres helt ned dit. En eventuell grønn sone begynner altså ikke der den gule slutter: støyen vil kunne irritere mange og bære langt avhengig av vindforhold og landskap mm.

“Stille områder er områder som etter kommunens vurdering er viktige for rekreasjonen, natur- og friluftsinteresser og er ønskelig å bevare som stille og lite støypåvirkede, eller områder en har som mål å utvikle til stille områder. I retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging anbefales det at stille områder som er viktige for natur- og friluftsinteresser avmerkes som grønn sone i arealplaner.” (s25)

En slik prosess vil kunne utløse kreativitet for å bevare og utvikle friluftsområdene våre.

Vi mangler en kommunedelplan hvor vi ser på utfordringer og muligheter for marka vår etter mønster fra Bærekraftig utvikling av Blindleia og Temaplan for naturmiljøet i Trondheim. En slik helhetsvurdering med høring hos aktuelle berørte organisasjoner og folkelig involvering, bør gjøres før man setter i gang en konsekvensutredning for et enkelt prosjekt. En slik prosess vil kunne utløse kreativitet for å bevare og utvikle friluftsområdene våre.

Utgangspunktet til Asbjørn Olsen om at det bare er ett alternativ (med innkjøring fra YXen) holder heller ikke mål: Kommunen er også pliktig til å utrede alternative lokaliseringer. En bedre plassering i så måte ville kanskje være steinbruddet på Glamsland, som jeg har hørt fra en god kilde også har blitt luftet muntlig med en av initiativtakerne  av ordfører Arne Thomassen. Eiendommen er allerede inne i arealplanen som “råstoffutvinning” og sannsynligvis helt grei i forhold til gul sone på 45db.

Da våkner vel de som bor der til liv

Man kan også tenke seg at man setter ganske strenge restriksjoner på antall dager man kan kjøre og tidspunkter etc, men det vil kunne skape problemer for motorsenterets inntjening og de antatte synergieffektene må nedjusteres. Vi vil også ha den samme utfordringen i forhold til å ta vare på stille områder (NB: Ingen ting å gjøre med gul og rød sone:-) og at det er nærmere Glamsland og Lillesand vest. Da våkner vel de som bor der til liv, etter å ha sittet ganske stille i båten. Men hvis du kan godta at folk på Eigeland skal ha det som nærmeste nabo, må du vel kunne godta å ha det selv også? Jeg vet med meg selv at jeg ikke ville hatt det.

Omtrent 90 % av befolkningen utøver friluftsliv en eller flere ganger i året

At Thor Børressen titulerer meg kun som “SV-lederen” tolker jeg som et forsøk på å redusere skeptikerne til et motorsenter i Nordbømarka til en liten marginal gruppe. Det blir litt som om jeg skulle skrevet: “Redaktør i Lillesandsposten og tidligere FRP-politiker” og satt han i bås med det eneste partiet som åpent har støttet planene. Resultatet av en slik retorikk blir at debatten polariseres.

Jeg snakker ikke på vegne av en liten gruppe SVere: “Omtrent 90 % av befolkningen utøver friluftsliv en eller flere ganger i året og stillhet og ro er blant de viktigste kvalitetene for friluftsliv.” (…) “Fysisk aktivitet er blant våre aller viktigste helsefremmende faktorer” (Veileder s 24)  Så jeg kan vel si at jeg snakker på vegne av det gode liv for en stor del av Lillesands befolkning.

naturmangfold og friluftsinteresser inn i arealdelen av kommuneplanen

Hovedbudskapet mitt er at presset på naturen øker, også i Norge.  Summen av mange tilsynelatende små naturinngrep er blitt store. Ifølge tall fra Miljødirektoratet taper vi nesten 200 kvadratkilometer i året. Det som taper er allemannsretten, friluftsliv, jakt og fiske.

Dette bør ikke være en debatt om gule og røde soner. Det bør være en bred debatt hvor man man tenker langsiktig og ser ting i sammenheng.

Espen Lia

Kilder;

Meld.St.14 Natur for Livet

kommunedelsplan for naturmangfold i Ski kommune (pilotprosjekt) og temaplanen i Trondheim.

Veileder for Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016)

Det skakje være lett

Jubelbrus fra sjøbua. Jeg setter sykkelen inn mot veggen og legger ansiktet mot ruta. Stinn brakke og Liverpool har gått opp til 2-0. Jeg må inn å se litt, være med.

«E har vondt i magen når e tenker på det.»

Døra åpnes for meg. Det er kjente ansikter, så jeg får meg en øl. – Faen Espen. Takk for den jobben du gjør i forhold til Motorsenteret. Det e faen mæ bare vekst som står i haue på de, koste hva det koste ville. E har vondt i magen når e tenker på det. Han ser oppriktig tynget og lei seg ut. – Du aner ikje å mange som setter pris på det du gjør og som mener det samme.

NEEEEEI! ÅH. He…..ete! Paris har redusert til 1-2.

Jeg tar meg en barkrakk og lener meg bort til bordet hvor fire Liverpool fans rister dystert på hodet. F… så ufortjent. Kampen surrer videre og jeg fortsetter der vi slapp. – E ska sitere deg på det med vondt i magen. E har snakka med folk på Eigeland og de føler det samme. Noen var sinte mens andre var fortvila. Det de frykta mest var at de ikke hadde noe de skulle sagt og de lurte på når ting kom til å skje og hvor lang tid det kom til å ta. Så e stilte innbyggerspørsmål om det til ordføreren i bystyret og fikk et svar som e ikke kan skjønne ga dem noen ting som helst.

Det va sånn atte de ikke hadde fått saken enda, at det var et sånn privat initiativ så de måtte vente på et sånn formelt initiativ til kommunen. Så e sendte en epost til Ordføreren i helga hvor e spurte han om han visste når de hadde tenkt å fremme det, siden han er observatør i styret i Lillesand Vekst og sikkert snakka ofte med Trond Are Gjone. Han svarte ganske kjapt og gav endelig en god oversikt over prosessen, men at han ikke hadde tett nok kontakt med Gjone til å vite når de ska starte møter å sånn.

«Det e jo galskap»

-Arne ekje snau, kommer det fra sidemannen. Svarer på epost i helga og greier. Trokje det e mange ordførere som gjør det. Det nikkes samtykkende rundt bordet og vi tar en skål for det.

-Så da sendte e en epost til Trond Are, fortsetter jeg, hvor e spurte når de skulle fremme saken for bystyret.

-Det e jo galskap, kommer det fra kroken av bordet. Han er jo både daglig leder for motorsenteret og for Lillesand vekst. Det må jo være blanding av kortene. Jeg svarer at Trond Are har forklart at det bare var for å hjelpe til med å registrere et AS og at det bare var for noen dager. Det skal være eiendomsdelen og eies 51% av idretten. – Han kunne i alle fall registert det på kona, kommer det surt fra hjørnet. Det er pause, så han reiser seg og går mot baren.

-Uansett, fortsetter jeg. Han svarte at en detaljregulering tar lang tid og at å si mer enn det var vanskelig. Så e svarte han at e mente: Når har dere tenkt å fremme prosjektet for bystyret? Da skulle e jo selvfølgelig sagt oppstartsmøte med kommunen, men e visste ikke bedre, da e-posten fra Arne ikke var sunket ordentlig inn enda. Gjone skrev at de skulle fremme den så fort det er mulig, men han kunne ikke si noe om når.

«Godag mann, økseskaft»

-Men åffer ikke svarte jeg han. Dere har jo en klar mediestrategi, så litt rart at det ikke er planlagt noen datoer. Han svarte at det er rett og slett fordi at det er en ren omreguleringsprosess. Men e ville ikke gi meg. Ordføreren sa jo at de venta på et initiativ og nå va e liksom kasta tilbake til kommunen igjen. -Det kan jo være det ikke blir no, kommer det syrlig fra hjørnet igjen. -E mener hvis kommunen går og venter på et initiativ som aldri kommer. Lett humring rundt bordet. E ville jo bare vite når de hadde tenkt å fremme den for bystyret, unnskyld e mener oppstartsmøte. Så e svarte: Godag mann, økseskaft. Ikke mulig å få en dato?

E skjønte jo at e va litt irriterende nå, men e vakje så mye klokere. Han svarte at han regna med at e ikke kjente til prosessen for en omregulering i en kommune. Men det hadde jo heldigvis Ordføreren forklart mæ, ikke i svarte på innbyggerspørsmålet, men på mail etterpå. -Har prosessen for omregulering så mye å gjøre med når de har tenkt å fremme prosjektet? kommer det fra sidemannen. – Han kunne jo svart noe sånn som etter høstferien eller nærmere jul eller ut på nyåret, eller no sånt.

«Hæ?»

Uansett, han forklarte at administrasjonen fremmer en sak for kommunestyret. Ikke noen andre. -Nå heter det jo bystyret i Lillesand da, fra hjørnet igjen. Jeg fortsetter -Han skrev at en omreguleringsprosess gjøres for kommunen, når ikke kommunen gjør det selv. Det innebærer mye arbeid, spesielt når alt må detaljereguleres, siden dette prosjektet ikke er inne på kommuneplanen. Det er støy i lokalet, men stille rundt bordet. Jeg ser at denne siste klargjøringen ikke har nådd helt inn. Asiktene sier liksom -Hæ? og litt til.

NEEEEEI! ÅH. He…..ete! Mbappé sklir på knærne med armene i kors mot de røde skarene på tribunen. Paris har redusert til 2-2. F… så ufortjent. Bare noen minutter igjen og nå kan det faktisk bli tap etter å ha dominert hele kampen.

-Han skrev at e stilte spørsmålet til feil mann, eller feil organisasjon eller no. Han svarte alltid så godt han kunne og at jeg måtte henvende meg til kommunen for å få bedre svar, men det vakke sikkert de kunne svare no bedre siden de ikke har avholdt oppstartsmøte. -Men sakje Ordføreren at de ikje kunne svare fordi de venta på initiativ fra det private initiativet? Spør sidemannen med blikket fast retta mot skjermen, hvor det nå står 90 min.

«Så når e stilte et enkelt spørsmål, blei e sendt fram og tilbake»

-Jo. Så ba han mæ igjen om å ta kontakt med kommunen så e slapp å mistro han og være misfornøyd med svara. Så e innrømma at e maste litt og skreiv at det bare var det at Ordføreren svarte at han venta på initiativ fra dem og kunne derfor ikke svare konkret. Så når e stilte et enkelt spørsmål, blei e sendt fram og tilbake og det kom e til å slå mæ til ro med. -E vetkje om de på Eigeland slår sæ te…

JAAAAAA! Jeg snur meg mot storskjermen hvor Roberto Firmino løper glisende mot oss. 3-2 til Liverpool på overtid.

Det er utrolig hvor fort Sjøbua tømmes når dommeren blåser av. Jeg fikler med sykkellåsen i lett septemberyr.

Det skakje være lett.

Nordbømarka er uegnet for motorsport

Det planlagte motorsenteret i Nordbømarka dreier seg ikke om støy. Det dreier seg om stillhet. Prosjektet vil kunne påvirke realiseringen av det gode liv til mange mennesker i Lillesand, ikke bare de som bor i området. Nasjonale retningslinjer for støy burde få politikerne til å skrinlegge planene, fordi selve indrefileten i Lillesands skogs- og jaktterreng er den verst tenkelige plasseringen.

 ” i bymarker er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket.”  (T-1442/2016)

Noe av det unike med Lillesand er at man kan gå fra et hvilket som helst boligfelt ut i roen i marka. Skifjell, Sovehei og Vardehei har fått støyforurensning fra nye E-18: “Stillhet er en mulighet for å nullstille sanseapparatet, så hvis det ikke skal være noen steder uten lyd, så blir vi fattige”, sier Tore Thomassen i filmen. Stillhet og fravær av støy er blitt et knapphetsgode og er viktig for helsa og livskvaliteten til mange av oss.  Nå er dette gode under press. Støy bidrar til redusert velvære og mistrivsel og påvirker derfor helsetilstanden vår.

Faktaside om støy fra Miljøstatus

“Stillhet er blitt et knapphetsgode.”

I 2016 kom derfor reviderte retningslinjer for kommunenes behandling av støy i arealplanlegging. I forhold til denne retningslinjene er Nordbømarka den verste plasseringen av senteret og må gjerne leses med lyd: (fortsetter under)

“Kommunen bør unngå å lokalisere nye støykilder slik at verdifulle rekreasjonsområder og stille områder forsvinner eller reduseres i omfang. Fravær av støy er en forutsetning for at frilufts- og rekreasjonsområder og kulturmiljøer skal ha full verdi.” (…) Kartlagte stille områder som etter kommunens vurdering er viktige for natur- og friluftsinteresser bør vises i kommuneplan som grønn sone” (s7 -8)

Plan- og bygningsloven gir kommunen myndighet og ansvar i plan- og byggesaker. Støy er et av de temaene som skal vurderes og tas hensyn til. Formålet med denne retningslinjen er å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder gjennom. Videre heter det forskriften:

I større upåvirkede naturområder, (…) kjerneområder i bymarker er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket. (…)

Ved etablering av ny støyende virksomhet bør det synliggjøres i hvilken grad virksomheten vil berøre natur og friluftsområder støymessig:
– hvor stor del av tiden/hvor ofte vil natur- og friluftsområder i de ulike kategoriene bli utsatt for støynivåer over de anbefalte grenseverdiene.
– når den støyende virksomheten pågår

Kommunen bør vurdere støybelastningen ved ny virksomhet opp mot hvilken karakter de berørte områdene og bruken av disse har.

I lys av forskriften og intensjonen bak, fremstår Nordbømarka som uegnet for et motorsportsenter. Det vil bli kjøring store deler av dagen, store deler av uka, store deler av året.

Alle nye reguleringsplaner bør vise støysonekart som er tilgjengelige innenfor planområdet på egnet måte. Dersom det er fastsatt hensynssoner i kommuneplanen, skal disse legges til grunn for utarbeiding av reguleringsplan. Så tidlig som mulig i planprosessen, skal det foretas en støyfaglig utredning der støynivåene
tallfestes i tabell og/eller i beregningspunkter i kart for representative høyder, som ved fasader og uteoppholdsareal.

Lokaliseringen av motorsenteret i Nordbømarka handler altså  om å ivareta stillesoner og livskvaliteten til mange mennesker. Reguleringer lages ofte for å verne natur og rettigheter mot at noen få innflytelsesrike skal ta seg til rett på bekostning av deg og meg. Etter å ha snakket med folk har jeg skjønt at begeret er fullt. Vi trenger politikere som er seg sitt forvalteransvar bevisst og som er i stand til å tenke langsiktig. I kommuneplanen fram mot 2030 er et hovedsatsingsområde  å:

“forsterke Lillesands identitet; det historiske bysentrum, kysten, Blindleia, uthavnene og omkringliggende heier. Ved å videreutvikle Lillesand som bysentrum og ta vare på kommunens unike kvaliteter skaper vi grunnlag for videre vekst.” (s2)

Så spørmålet vi bør stille oss, er hvordan vi kan vokse, uten at det går på bekostning av vår identitet og våre unike kvaliteter. Som nabo Tore Thomassen så treffende sier: “hvis Lillesand har tenkt å markedsføre seg som den mest støyende kommunen på Sørlandet (latter), så mener jeg at de som tar beslutninger har litt lite kompetanse på hva de har å selge. Lillesand er en perle og sørlandsmiljøet er såpass balansert. Det er enda en del uberørte ting her, men det vet jeg ikke om teller når noen sier de skal bygge noe stort.”

(konklusjon under bilde)

hjortespor
Hjortespor i Nordbømarka. Foto: Ørjan Gaare

Det er bra med entreprenørskap og tiltak, men det står klart for meg at et motorsenter i Nordbømarka truer en framtidsressurs som vi aldri får tilbake igjen. Spørsmålet er om bystyre evner å se det.

Espen Lia

Leder Lillesand SV

Trykk “Følg” på bloggen, så holder du deg oppdatert.

 

Kilder:

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016)

Faktaside om støy fra Miljøstatus