I min levetid har Lillesand vokst østover fra Tingsaker og utover mot Kaldvell. Vi har fått ny E-18 og næringsområder har vokst fram på Gaupemyr, Storemyr og Kjerlingland.

Jeg husker godt jeg var på Stand for SV i byen sammen med faren min en eller annen gang på 80-tallet. De hadde laget en stor tegning som viste mulige traseer for ny E-18, slik at folk kunne komme å se, diskutere og gjøre seg opp en mening. Jeg var ikke gammel, men jeg husker at det tok en stund å lande på et vedtak. Store inngrep i naturen og folks liv krever en grundig behandling hvor man ser ting i sammenheng. Folk og interessegrupper må få reell mulighet til å uttale seg og påvirke. Det er sånn det skal være.

Store inngrep i naturen og folks liv krever en grundig behandling

I høst har SV vært det eneste partiet på banen som har løftet fram motforestillinger mot motorsenteret som Asbjørn Olsen ønsker å realisere på Nordbø. På sensommeren fikk jeg en sms fra en bekymret beboer på Eigeland. Jeg kontaktet Trond Are Gjone Lillesand Vekst for å lære om planene. Han fortalte nesten ordrett det samme som Asbjørn Olsen skriver i sitt innlegg i LP 25.01.19.

Nå skal bystyret ta stilling til om vi skal følge administrasjonens forslag om å behandle saken i forbindelse med neste rullering av kommuneplanen eller om Lillesand motorsenter skal betale eksterne konsulenter for å gjøre en egen detaljregulering av området.

I innlegget får vi vite at utbygger ikke gjør det for profitt, men er lokalpatriot og samfunnsengasjert. Som eksempel på engasjementet blir vi minnet om at han bidro til å finansiere Slåttholmen og at han investerer i flere prosjekter rundt om i kommunen. Jeg går ut fra at dette ikke har noe med saken å gjøre.

Videre skriver han at han har “respekt for kommunale prosesser.” Da blir det underlig når han følger opp i LP 27.01. med å si at “det er nå eller aldri” og at han ikke “gidder å vente flere år”. Mener Asbjørn Olsen at han ikke skal gå inn i køen som alle andre? Skal vi avvike fra en god planprosess siden prosjektet er så stort?

Jeg vil anbefale politikere og Asbjørn Olsen å ta en titt på den opprivende og langvarige prosessen rundt Fjord motorpark på Karmøy. Her snakker vi 10-20 år før banen vil kunne stå ferdig. Et fellestrekk ved mange motorsentrene som vokser fram er sterk motstand fra naboer og og folk som er glad i naturen.

Det er avgjørende med en god planprosess for å hindre unødvendig splid i lokalsamfunnet. Prosesskravene som følger av plan- og bygningsloven vil ivareta lokaldemokratiet, gjennom lokal medvirkning fra kommunens innbyggere, interesseorganisasjoner, næringsliv og andre.

det er ikke en rask realisering som er målet

Videre marginaliserer Asbjørn Olsen utbyggingen til en “liten gul flekk” på et kart og at “uberørt natur har vi nok av”. Det er nettopp noe av det politikerne skal vurdere når de skal rullere kommuneplanen. Asbjørn Olsen skriver i innlegget sitt at han sliter “rett og slett med å se hva man trenger å se dette (motorsenteret) i sammenheng med” og at “Uten en kommuneplanprosess så er min klare mening at lokalpolitikerne får et langt bedre og uavhengig beslutningsgrunnlag, og ikke minst langt raskere realisering.”

Vel, det er ikke en rask realisering som er målet, men en god demokratisk prosess hvor prosjektet vurderes på linje med alle andre. En titt på plan- og bygningenloven § 3–1 klargjør at motorsenteret har sammenheng med andre samfunnsmål. Etter loven skal kommunene i sine planer:

a. sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner (…)

b. sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer, (…)

d. legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling,

e. legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet,

f. fremme befolkningens helse (…)

g. ta klimahensyn, herunder gjennom løsninger for energiforsyning og areal og transport,

h. fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

Når natur og friluftsområder utvikles litt etter litt for næringsvirksomhet, og boliger i økende grad påvirkes av støy, trenger vi en bred folkelig debatt hvor man ser ting i sammenheng og har et langsiktig perspektiv.

Den enes brød, den andres død.

Det er snart 40 år siden jeg var på stand med faren min på Emil Knudsens plass. Det er snart ikke mer plass til å bygge flere boliger østover og de neste 40 årene vil Lillesand sannsynligvis vokse vestover fra Sangereid mot Trøe. En investering på 500 mill som oppgitt behov for et motorsenter tilsvarer ca 160-70 boliger. Jeg har snakket med entreprenører som er bekymret for at verdien og attraktivitet for flere områder forringes. Den enes brød, den andres død.

Andre langsiktige næringsrelaterte spørsmål kan være knyttet til hva Lillesand som reisedestinasjon skal være. Obosbladet trekker frem sørlandet som det nye syden når det blir for varmt på rivieraen på sommeren pga global oppvarming. Hva er det de kommer til å se etter? Det er ikke sikkert at et motorsenter popper inn på topp ti lista. Det kan like godt hende at det er den naturen vi i SV jobber hardt for å bevare.

En god planprosess, slik administrasjonen foreslår, vil ikke bare være klargjørende for hvilke direkte og indirekte konsekvenser motorsenteret vil kunne få. Vi vil også i større grad kunne se prosjektet i forhold til velvære, andre næringsinteresser, helse, klimamål, friluftsliv og naturmangfold.

Etter mitt skjønn vil et motorsenter på Nordbø få store konsekvenser for arealbruken i framtiden. Hele området mellom Kjerlingland og grensa mot Birkenes vil komme under press:

Det burde være en selvfølge at den behandles i forbindelse med kommuneplanen.

Espen Lia

I debatten om motorsenter i Nordbømarka bør vi tenke langsiktig og se ting i sammenheng: Hvem er vi? Hva vil vi ta vare på? Hvilke muligheter har vi?

Konklusjonen på støyutredningen i Nordbømarka kommer sannsynligvis til å bli noe slik: «Et område for motorsporter vurdertetter støyregelverket T-1442 Beregningene viser at aktivitetene ikke vil gi støy over anbefalte grenser ved nærmeste eksisterende boligbebyggelse». Støykartet i konsekvensutredningen vil vise rød og gul sone med tilhørende grenser for hvor langt lyden bærer i terrenget.  Dette har liten betydning i forhold til naturmangfold og friluftsliv (Forts under bildet)

Støy er uønsket lyd – vi kaller lyden støy når vi mistrives med den.

Som sagt før: Det dreier seg ikke om støy: det dreier seg om stillhet. “Kartlagte stille områder som etter kommunens vurdering er viktige for natur- og friluftsinteresser bør vises i kommuneplan som grønn sone” (T-1442/2016 s7 -8 ) “Støy er uønsket lyd – vi kaller lyden støy når vi mistrives med den.” ( Veileder T-1442 s 24) Det er altså snakk om den subjektive oppfattelsen en turgåer føler etter hvert som den uønskede støyen øker jo lenger inn i marka han eller hun kommer. Videre (…) “De fleste mennesker har til tider behov for å søke bort fra stressfaktorene. De setter pris på- og er avhengig av områder der de får fred.

Vi hørte duren fra løpet på Ruglandsbanen 7 km

Det er på bakgrunn av dette perspektivet at jeg påstår at marka vår blir støyforurenset og at Nordbø er en dårlig lokalisering. Forrige søndag sto jeg og flere andre i Norbødalen og hørte duren fra løpet på Ruglandsbanen 7 km unna. Folk som bor på Glamsland forteller, ifølge initiativtaker Trond Are Gjone, at det kan høres helt ned dit. En eventuell grønn sone begynner altså ikke der den gule slutter: støyen vil kunne irritere mange og bære langt avhengig av vindforhold og landskap mm.

“Stille områder er områder som etter kommunens vurdering er viktige for rekreasjonen, natur- og friluftsinteresser og er ønskelig å bevare som stille og lite støypåvirkede, eller områder en har som mål å utvikle til stille områder. I retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging anbefales det at stille områder som er viktige for natur- og friluftsinteresser avmerkes som grønn sone i arealplaner.” (s25)

En slik prosess vil kunne utløse kreativitet for å bevare og utvikle friluftsområdene våre.

Vi mangler en kommunedelplan hvor vi ser på utfordringer og muligheter for marka vår etter mønster fra Bærekraftig utvikling av Blindleia og Temaplan for naturmiljøet i Trondheim. En slik helhetsvurdering med høring hos aktuelle berørte organisasjoner og folkelig involvering, bør gjøres før man setter i gang en konsekvensutredning for et enkelt prosjekt. En slik prosess vil kunne utløse kreativitet for å bevare og utvikle friluftsområdene våre.

Utgangspunktet til Asbjørn Olsen om at det bare er ett alternativ (med innkjøring fra YXen) holder heller ikke mål: Kommunen er også pliktig til å utrede alternative lokaliseringer. En bedre plassering i så måte ville kanskje være steinbruddet på Glamsland, som jeg har hørt fra en god kilde også har blitt luftet muntlig med en av initiativtakerne  av ordfører Arne Thomassen. Eiendommen er allerede inne i arealplanen som “råstoffutvinning” og sannsynligvis helt grei i forhold til gul sone på 45db.

Da våkner vel de som bor der til liv

Man kan også tenke seg at man setter ganske strenge restriksjoner på antall dager man kan kjøre og tidspunkter etc, men det vil kunne skape problemer for motorsenterets inntjening og de antatte synergieffektene må nedjusteres. Vi vil også ha den samme utfordringen i forhold til å ta vare på stille områder (NB: Ingen ting å gjøre med gul og rød sone:-) og at det er nærmere Glamsland og Lillesand vest. Da våkner vel de som bor der til liv, etter å ha sittet ganske stille i båten. Men hvis du kan godta at folk på Eigeland skal ha det som nærmeste nabo, må du vel kunne godta å ha det selv også? Jeg vet med meg selv at jeg ikke ville hatt det.

Omtrent 90 % av befolkningen utøver friluftsliv en eller flere ganger i året

At Thor Børressen titulerer meg kun som “SV-lederen” tolker jeg som et forsøk på å redusere skeptikerne til et motorsenter i Nordbømarka til en liten marginal gruppe. Det blir litt som om jeg skulle skrevet: “Redaktør i Lillesandsposten og tidligere FRP-politiker” og satt han i bås med det eneste partiet som åpent har støttet planene. Resultatet av en slik retorikk blir at debatten polariseres.

Jeg snakker ikke på vegne av en liten gruppe SVere: “Omtrent 90 % av befolkningen utøver friluftsliv en eller flere ganger i året og stillhet og ro er blant de viktigste kvalitetene for friluftsliv.” (…) “Fysisk aktivitet er blant våre aller viktigste helsefremmende faktorer” (Veileder s 24)  Så jeg kan vel si at jeg snakker på vegne av det gode liv for en stor del av Lillesands befolkning.

naturmangfold og friluftsinteresser må inn i arealdelen av kommuneplanen

Hovedbudskapet mitt er at presset på naturen øker, også i Norge.  Summen av mange tilsynelatende små naturinngrep er blitt store. Ifølge tall fra Miljødirektoratet taper vi nesten 200 kvadratkilometer i året. Det som taper er allemannsretten, friluftsliv, jakt og fiske.

Dette bør ikke være en debatt om gule og røde soner. Det bør være en bred debatt hvor man man tenker langsiktig og ser ting i sammenheng.

Espen Lia

Meld.St.14 Natur for Livet

kommunedelsplan for naturmangfold i Ski kommune (pilotprosjekt) og temaplanen i Trondheim.