Vi må ha gode demokratiske prosesser

I min levetid har Lillesand vokst østover fra Tingsaker og utover mot Kaldvell. Vi har fått ny E-18 og næringsområder har vokst fram på Gaupemyr, Storemyr og Kjerlingland.

Jeg husker godt jeg var på Stand for SV i byen sammen med faren min en eller annen gang på 80-tallet. De hadde laget en stor tegning som viste mulige traseer for ny E-18, slik at folk kunne komme å se, diskutere og gjøre seg opp en mening. Jeg var ikke gammel, men jeg husker at det tok en stund å lande på et vedtak. Store inngrep i naturen og folks liv krever en grundig behandling hvor man ser ting i sammenheng. Folk og interessegrupper må få reell mulighet til å uttale seg og påvirke. Det er sånn det skal være.

Store inngrep i naturen og folks liv krever en grundig behandling

I høst har SV vært det eneste partiet på banen som har løftet fram motforestillinger mot motorsenteret som Asbjørn Olsen ønsker å realisere på Nordbø. På sensommeren fikk jeg en sms fra en bekymret beboer på Eigeland. Jeg kontaktet Trond Are Gjone Lillesand Vekst for å lære om planene. Han fortalte nesten ordrett det samme som Asbjørn Olsen skriver i sitt innlegg i LP 25.01.19.

Nå skal bystyret ta stilling til om vi skal følge administrasjonens forslag om å behandle saken i forbindelse med neste rullering av kommuneplanen eller om Lillesand motorsenter skal betale eksterne konsulenter for å gjøre en egen detaljregulering av området.

I innlegget får vi vite at utbygger ikke gjør det for profitt, men er lokalpatriot og samfunnsengasjert. Som eksempel på engasjementet blir vi minnet om at han bidro til å finansiere Slåttholmen og at han investerer i flere prosjekter rundt om i kommunen. Jeg går ut fra at dette ikke har noe med saken å gjøre.

Videre skriver han at han har “respekt for kommunale prosesser.” Da blir det underlig når han følger opp i LP 27.01. med å si at “det er nå eller aldri” og at han ikke “gidder å vente flere år”. Mener Asbjørn Olsen at han ikke skal gå inn i køen som alle andre? Skal vi avvike fra en god planprosess siden prosjektet er så stort?

Jeg vil anbefale politikere og Asbjørn Olsen å ta en titt på den opprivende og langvarige prosessen rundt Fjord motorpark på Karmøy. Her snakker vi 10-20 år før banen vil kunne stå ferdig. Et fellestrekk ved mange motorsentrene som vokser fram er sterk motstand fra naboer og og folk som er glad i naturen.

Det er avgjørende med en god planprosess for å hindre unødvendig splid i lokalsamfunnet. Prosesskravene som følger av plan- og bygningsloven vil ivareta lokaldemokratiet, gjennom lokal medvirkning fra kommunens innbyggere, interesseorganisasjoner, næringsliv og andre.

det er ikke en rask realisering som er målet

Videre marginaliserer Asbjørn Olsen utbyggingen til en “liten gul flekk” på et kart og at “uberørt natur har vi nok av”. Det er nettopp noe av det politikerne skal vurdere når de skal rullere kommuneplanen. Asbjørn Olsen skriver i innlegget sitt at han sliter “rett og slett med å se hva man trenger å se dette (motorsenteret) i sammenheng med” og at “Uten en kommuneplanprosess så er min klare mening at lokalpolitikerne får et langt bedre og uavhengig beslutningsgrunnlag, og ikke minst langt raskere realisering.”

Vel, det er ikke en rask realisering som er målet, men en god demokratisk prosess hvor prosjektet vurderes på linje med alle andre. En titt på plan- og bygningenloven § 3–1 klargjør at motorsenteret har sammenheng med andre samfunnsmål. Etter loven skal kommunene i sine planer:

a. sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner (…)

b. sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer, (…)

d. legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling,

e. legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet,

f. fremme befolkningens helse (…)

g. ta klimahensyn, herunder gjennom løsninger for energiforsyning og areal og transport,

h. fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

Når natur og friluftsområder utvikles litt etter litt for næringsvirksomhet, og boliger i økende grad påvirkes av støy, trenger vi en bred folkelig debatt hvor man ser ting i sammenheng og har et langsiktig perspektiv.

Den enes brød, den andres død.

Det er snart 40 år siden jeg var på stand med faren min på Emil Knudsens plass. Det er snart ikke mer plass til å bygge flere boliger østover og de neste 40 årene vil Lillesand sannsynligvis vokse vestover fra Sangereid mot Trøe. En investering på 500 mill som oppgitt behov for et motorsenter tilsvarer ca 160-70 boliger. Jeg har snakket med entreprenører som er bekymret for at verdien og attraktivitet for flere områder forringes. Den enes brød, den andres død.

Andre langsiktige næringsrelaterte spørsmål kan være knyttet til hva Lillesand som reisedestinasjon skal være. Obosbladet trekker frem sørlandet som det nye syden når det blir for varmt på rivieraen på sommeren pga global oppvarming. Hva er det de kommer til å se etter? Det er ikke sikkert at et motorsenter popper inn på topp ti lista. Det kan like godt hende at det er den naturen vi i SV jobber hardt for å bevare.

En god planprosess, slik administrasjonen foreslår, vil ikke bare være klargjørende for hvilke direkte og indirekte konsekvenser motorsenteret vil kunne få. Vi vil også i større grad kunne se prosjektet i forhold til velvære, andre næringsinteresser, helse, klimamål, friluftsliv og naturmangfold.

Etter mitt skjønn vil et motorsenter på Nordbø få store konsekvenser for arealbruken i framtiden. Hele området mellom Kjerlingland og grensa mot Birkenes vil komme under press:

Det burde være en selvfølge at den behandles i forbindelse med kommuneplanen.

Espen Lia

Skolekvalitet ikke argument for storskole

Hver morgen setter jeg meg i Leafen for å møte 28 fantastisk barn i 4. klasse på Øvre Slettheia Oppvekstsenter. Vi er en ganske ny 1-4 skole med nærmere 120 elever og to kontaktlærere i hver klasse.

Hos oss skal alle elevene møtes med et håndtrykk og et smil hver dag for å sikre at alle føler seg sett. Det er ofte de små tingene som teller. Vi forsøker å organisere en variert undervisning i grupper eller i full klasse, slik at elevene får lære ut fra sine forutsetninger. Mange elever trenger ekstra hjelp sosialt, med følelser, traumer og ulike diagnoser. Så, hva er det som skal til for å møte disse utfordringene på en god måte? Hva er det som skaper “kvalitet” i skolen?

Utredningen som er gjort for Lillesand kommune om hvor vi skal bygge/utvide barnetrinnene, bruker “kvalitet” som en del av begrunnelsen for å anbefale å bygge en storskole på Borkedalen:

“Fra et objektivt ståsted der man kun ser på skolefaglig kvalitet, vil det beste alternativet være der man får en ny stor skole. Det betyr for Lillesand en ny 3- eller 4-parallell skole på Borkedalen.”

Når vi skal ta beslutninger har vi en tendens til å bruke den informasjonen vi har.

Selv om rapporten er ganske grundig, er det ikke belegg for å hevde at en litt større skole og en mellomstor skole legger et bedre grunnlag for skolefaglig kvalitet enn tre mellomstore. I aktuell forskning er det et nyansert bilde av fordeler og ulemper ved både små og store skoler. Når vi skal ta beslutninger har vi en tendens til å bruke den informasjonen vi har. Det er derfor alvorlig å komme med konklusjoner som det ikke er belegg for, fordi det kan påvirke beslutningen politikerne tar.

Kvaliteten er først og fremst avhengig av vår faglige kompetanse og hvor dyktige vi lærerne er i våre daglige møter med elevene. Hva er for eksempel den beste måten å samle og få oppmerksomheten fra en urolig klasse på? Hvordan takler jeg en elev som stadig er sint og plager andre elever? Eller, hvordan kan jeg forklare et problem på en slik måte at en elev forstår det? I følge faglitteraturen tar det de berømte 10000 timene med erfaring å bli virkelig god til noe.

Slik vokser kvalitet i skolen  fram i lag på lag av kvaliteter i stadig endring.

En god skole er også avhengig av god ledelse, hvor dyktige vi er til å samarbeide og lære av hverandre for å bli bedre. Videre, er vi avhengige av god samhandling med foreldre og andre instanser, og andre samfunnsforhold spiller også inn. Slik vokser kvalitet i skolen  fram i lag på lag av kvaliteter i stadig endring.

Kompleksiteten gjør at det ikke kan brukes som argument for en storskole på Borkedalen. Det er mer relevant å lytte til skolefolk, foreldre og barn som i større grad opplever helheten i situasjonen. Den vet best hvor skoen trykker som har den på. Rapporten som bystyret legger til grunn har vektet økonomiske vurderinger tyngst, deretter skolefaglige vurderinger, og til sist samfunnsmessige vurderinger. Her har jeg valgt å trekke fram noen samfunnsmessige momenter:

I følge byforskerne ved transportækonomisk institutt, må man satse på sentrum for å få det levedyktig. Det innebærer bla å lokalisere arbeidsplasser og aktivitet i sentrumsområdet. I rapporten heter det bla: «Nytt skoleanlegg på Myra (alt.4), kan sammen med utbyggingen på Dovre/Fagertun, være en viktig faktor for framtidig utvikling av et nytt senterområde sammen med utbygging av andre kommunale tjenester.»

man må satse på sentrum for å få det levedyktig

Vi trenger lokaler til kulturaktiviteter: «Alternativ 4 og 5 gir gode muligheter for å legge kulturskolen til Brentemoen skole, da elever og ansatte flyttes til ny skole.» Det er likevel grunn til å spørre om lokalene er ideelle.

Brentemoen skole har en egenverdi som en del av vår historie og kulturarv. Dette er i seg selv et tungt argument for at Brentemoen bør bestå som skole. Forringes denne verdien av at bygget blir kulturskole mm? Rektor, lærere og foreldre på Brentemoen foretrekker en ny skole på Myra og rapporten framhever det som “et godt alternativ hvis man skal bygge nytt, fordi det gir et løft for alle elevene på både Borkedalen og Brentemoen.”

Det er mer fruktbart å vektlegge hvilke muligheter de ulike alternativene gir.

De fleste foreldre og barn som bor i bykjernen har en sterk interesse av å bevare nærskolen (Myra eller Brentemoen). “Skolen har stor betydning i nærmiljøet og har flere funksjoner enn å være ren utdanningsinstitusjon. Mange lokale og sosiale aktiviteter er knyttet til skolen.” En ny skole på Myra gir mulighet for å tenke ut over skoledagen og bygge for flerbruksløsninger.

Rapportens påstand om bedre skolefaglig kvalitet ved å gå for alternativ 5 er det ikke belegg for. Det lukter mer av tidens tro på store kostnadseffektive enheter enn av “et objektivt ståsted.” Det er mer fruktbart å vektlegge hvilke muligheter de ulike alternativene gir.

Espen Lia

Leder Lillesand SV, skoleleder og lærer

Alternativene:

  1. Beholde Borkedalen som i dag, men bygge ny gymsal (0-alternativet). Brentemoen

  2. Øke kapasiteten på Borkedalen skole til en 3-parallell gjennom påbygging av dagens bygningsmasse. Brentemoen beholdes som i dag.

  3. Bygge en ny 3-parallell skole på Borkedalen. Brentemoen beholdes som i dag.

  4. Bygge en ny 2-parallell skole på Myra (med mulighet for utvidelse til 3-parallell senere), beholde Borkedalen som i dag, legge ned Brentemoen.

  5. Bygge en ny 4-parallell skole på Borkedalen, legge ned Brentemoen.

Blant mønsterkropper og bølgeskvulp

Erling Helling Larsen gir sine tanker om kunsten sin og hvordan vi kan løfte kunsten i Lillesand. På fredag åpner han utstillinga si i stort format på Metahuset i forbindelse med kulturnatta.

Hvis det kommer en til, så blir det dobbelt så bra.

Erlend

Onsdag 17 okt. kl 18 på rådhuskantina er du velkommen på åpent politisk ideverksted med Lillesand SV.

Program:

– #Lillesand2030
– Vi skal sette klare mål for klima, naturmangfold og velferd!
– Vi trenger et ungdomsløft!

Program:
1. Innledning ved fylkesleder i Agder SV Mali Steiro Tronsmoen.
2. Kultursjef Magne Haugen og eventuelt inviterte organisasjoner.
3. Ideverksted ved lokallagsleder Espen Lia.
Arrangement fb: https://www.facebook.com/events/1963629617060381/?ti=ia

Espen Lia

47247766

Erlend3

 

 

 

Vi må tenke langsiktig

I debatten om motorsenter i Nordbømarka bør vi tenke langsiktig og se ting i sammenheng: Hvem er vi? Hva vil vi ta vare på? Hvilke muligheter har vi?

Konklusjonen på støyutredningen i Nordbømarka kommer sannsynligvis til å bli noe slik: «Et område for motorsporter vurdertetter støyregelverket T-1442 Beregningene viser at aktivitetene ikke vil gi støy over anbefalte grenser ved nærmeste eksisterende boligbebyggelse». Støykartet i konsekvensutredningen vil vise rød og gul sone med tilhørende grenser for hvor langt lyden bærer i terrenget.  Dette har liten betydning i forhold til naturmangfold og friluftsliv (Forts under bildet)

Støy er uønsket lyd – vi kaller lyden støy når vi mistrives med den.

Som sagt før: Det dreier seg ikke om støy: det dreier seg om stillhet. “Kartlagte stille områder som etter kommunens vurdering er viktige for natur- og friluftsinteresser bør vises i kommuneplan som grønn sone” (T-1442/2016 s7 -8 ) “Støy er uønsket lyd – vi kaller lyden støy når vi mistrives med den.” ( Veileder T-1442 s 24) Det er altså snakk om den subjektive oppfattelsen en turgåer føler etter hvert som den uønskede støyen øker jo lenger inn i marka han eller hun kommer. Videre (…) “De fleste mennesker har til tider behov for å søke bort fra stressfaktorene. De setter pris på- og er avhengig av områder der de får fred.

Vi hørte duren fra løpet på Ruglandsbanen 7 km

Det er på bakgrunn av dette perspektivet at jeg påstår at marka vår blir støyforurenset og at Nordbø er en dårlig lokalisering. Forrige søndag sto jeg og flere andre i Norbødalen og hørte duren fra løpet på Ruglandsbanen 7 km unna. Folk som bor på Glamsland forteller, ifølge initiativtaker Trond Are Gjone, at det kan høres helt ned dit. En eventuell grønn sone begynner altså ikke der den gule slutter: støyen vil kunne irritere mange og bære langt avhengig av vindforhold og landskap mm.

“Stille områder er områder som etter kommunens vurdering er viktige for rekreasjonen, natur- og friluftsinteresser og er ønskelig å bevare som stille og lite støypåvirkede, eller områder en har som mål å utvikle til stille områder. I retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging anbefales det at stille områder som er viktige for natur- og friluftsinteresser avmerkes som grønn sone i arealplaner.” (s25)

En slik prosess vil kunne utløse kreativitet for å bevare og utvikle friluftsområdene våre.

Vi mangler en kommunedelplan hvor vi ser på utfordringer og muligheter for marka vår etter mønster fra Bærekraftig utvikling av Blindleia og Temaplan for naturmiljøet i Trondheim. En slik helhetsvurdering med høring hos aktuelle berørte organisasjoner og folkelig involvering, bør gjøres før man setter i gang en konsekvensutredning for et enkelt prosjekt. En slik prosess vil kunne utløse kreativitet for å bevare og utvikle friluftsområdene våre.

Utgangspunktet til Asbjørn Olsen om at det bare er ett alternativ (med innkjøring fra YXen) holder heller ikke mål: Kommunen er også pliktig til å utrede alternative lokaliseringer. En bedre plassering i så måte ville kanskje være steinbruddet på Glamsland, som jeg har hørt fra en god kilde også har blitt luftet muntlig med en av initiativtakerne  av ordfører Arne Thomassen. Eiendommen er allerede inne i arealplanen som “råstoffutvinning” og sannsynligvis helt grei i forhold til gul sone på 45db.

Da våkner vel de som bor der til liv

Man kan også tenke seg at man setter ganske strenge restriksjoner på antall dager man kan kjøre og tidspunkter etc, men det vil kunne skape problemer for motorsenterets inntjening og de antatte synergieffektene må nedjusteres. Vi vil også ha den samme utfordringen i forhold til å ta vare på stille områder (NB: Ingen ting å gjøre med gul og rød sone:-) og at det er nærmere Glamsland og Lillesand vest. Da våkner vel de som bor der til liv, etter å ha sittet ganske stille i båten. Men hvis du kan godta at folk på Eigeland skal ha det som nærmeste nabo, må du vel kunne godta å ha det selv også? Jeg vet med meg selv at jeg ikke ville hatt det.

Omtrent 90 % av befolkningen utøver friluftsliv en eller flere ganger i året

At Thor Børressen titulerer meg kun som “SV-lederen” tolker jeg som et forsøk på å redusere skeptikerne til et motorsenter i Nordbømarka til en liten marginal gruppe. Det blir litt som om jeg skulle skrevet: “Redaktør i Lillesandsposten og tidligere FRP-politiker” og satt han i bås med det eneste partiet som åpent har støttet planene. Resultatet av en slik retorikk blir at debatten polariseres.

Jeg snakker ikke på vegne av en liten gruppe SVere: “Omtrent 90 % av befolkningen utøver friluftsliv en eller flere ganger i året og stillhet og ro er blant de viktigste kvalitetene for friluftsliv.” (…) “Fysisk aktivitet er blant våre aller viktigste helsefremmende faktorer” (Veileder s 24)  Så jeg kan vel si at jeg snakker på vegne av det gode liv for en stor del av Lillesands befolkning.

naturmangfold og friluftsinteresser inn i arealdelen av kommuneplanen

Hovedbudskapet mitt er at presset på naturen øker, også i Norge.  Summen av mange tilsynelatende små naturinngrep er blitt store. Ifølge tall fra Miljødirektoratet taper vi nesten 200 kvadratkilometer i året. Det som taper er allemannsretten, friluftsliv, jakt og fiske.

Dette bør ikke være en debatt om gule og røde soner. Det bør være en bred debatt hvor man man tenker langsiktig og ser ting i sammenheng.

Espen Lia

Kilder;

Meld.St.14 Natur for Livet

kommunedelsplan for naturmangfold i Ski kommune (pilotprosjekt) og temaplanen i Trondheim.

Veileder for Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016)

5-4-3-2-1: Gjør det!

Utenfor en liten kunstkolonial ved siden av fiskebrygga i Lillesand havn står det en kreativ og energisk dame og peker opp mot det tradisjonsrike butikkskiltet. «HARALD FJELDAL» står det med store, svarte, bokstaver mot gamle, hvite sørlandsbord. – E digger skiltet mitt! E æ selvoppnevnt gründertante: E meiner noen bør jobbe for nisjebutikkene i Lillesand.

“Vi står overfor noen utfordringer vi ikke ser helt konsekvensene av og forstår.”

Trine Wilhelmine Rønnevig viser vei og vi setter oss på benken i solspeilet på sjøsiden av butikken. Jeg spør om hva som skal til for å løfte handelen i Lillesand sentrum. -Vi står overfor noen utfordringer vi ikke ser helt konsekvensene av og forstår.Det er ikke bare at folk ikke bruker byen så mye. Ingen jeg kjenner har en skuff som er tom og venter på noe nytt: Mi har alt. Mi trenger ingenting.

I tillegg er vi jo ferdig kikka når vi kommer i butikken. Når folk kommer og har sett det tre-fire ganger på nett, er det allerede gammelt. Så venter vi til det kommer på salg. Det er jo en umulig måte å drive butikk på. Det er jo kalkylen vi skal leve av.

 

“vi er ikke den eneste byen hvor det er mange butikker som kommer til å gå konkurs

 

Black Friday har vært med på å skru folk over på noe veldig negativt i forhold til at salget kommer på feil side av sesongen. Når salget kommer januar så forventer vi enda billigere varer. Dette er utfordringen for alle som driver butikk. Jeg har åpnet Sørlandets minste outlet, fordi jeg blir fysisk og psykisk dårlig av at alt skal være på salg i butikken når jeg har brukt tid på å finne og kjøpe varene mine av egen lomme. Salgene gir mindre mulighet til å finne nye varer, sukker Trine, akkompagnert av rolige måkeskrik fra et speillagt Lillesand havn.

 

Jeg tror ikke folk tar inn over seg hvor mye tid, kreativitet og krefter vi bruker på at du skal få noe fantastisk å velge i. Så kjøper folk det på nett, en kveld etter ungene har lagt seg. Jeg har åpnet outlettet fordi folk vil oppleve noe og jeg må jo ha inn noe penger: Jeg er ikke den eneste, og vi er ikke den eneste byen hvor det er mange butikker som kommer til å gå konkurs i løpet av våren.

“Så vil de tenke litt på det og kommer ikke tilbake igjen”

Continue reading “5-4-3-2-1: Gjør det!”