Gaver til jul

“Mamma?” Stemmen slås tilbake fra en låst dør. “Nei, E har sagt ifra. Nå er det ikke internett, så ryker TVn og vannet,” kommer det innenifra. “Så du skal ta internett, TVn og vannet?” En datter, vantro mot døra. “Ja e blir nøtt til det. Alt koster penger!” svarer mor med stigende sinne.

sussanne

Susanne (18) kommer fra en familie i Grimstad hvor manglen på penger styrer tilværelsen. Barnetrygda forsvant på 18 årsdagen og den dårlige økonomien strammer grepet om familien. Susanne føler hun sitter fast, stengt inne av skam over lav inntekt og indre uro. “Jeg ser ikke mulighet til å komme meg ut av det (…) same shit, different day.”

“Det er teit å si, men det er vanskelig å få venner når man ikke har penger”

Hun bor fortsatt hjemme hos moren sin, som er uføretrygda og gjeld opp til taket. Hun har slutta å lage middag for hun har ikke råd til mat. “Det er teit å si, men det er vanskelig å få venner når man ikke har penger. Ta seg en kaffe koster penger. Shoppe koster penger. Kino koster penger. Alt koster penger, lissom,” sukker Susanne sittende på senga, i et trangt rom omkranset av furupanel. “Det å ha det sånn her; det er en skam,” fastslår hun.

sussanne2

Vi møter Susanne og moren på jakt etter mat gjennom Grimstad i søppelcontainere på nattestid, i serien “Jeg mot meg“. Dumpsterdiving på Sørlandet i 2018. De fins sikkert i Lillesand også. “Jeg synes det er flaut. Føler meg som en jævla taper.” Gråten kommer snikende. “Jeg er glad i familien min, men det er så mange problemer”. Hvorfor flytter hun ikke bare ut og får seg en jobb?  tenker jeg, eller mer ønsket jeg da jeg så episoden.

Da vi hadde barnebidrag var det lite. Nå er det enda mindre.

peder

“Da vi hadde barnebidrag var det lite. Nå er det enda mindre. Det ødelegger forholdet til meg og mamma.” “Hver gang du dusjer eller trekker opp doen koster det penger,” belærer moren henne.

Det er en vond illustrasjon på sammenhengen forskningen viser mellom ulikhet, fattigdom og psykisk helse. Ulikhet tegner spor i sjelen. “Det høres så smått ut, men det tærer på sier,” sier hun til terapigruppa og psykolog Peder Kjøs. “Jeg har fått angst. Problemene oppsto med alt pengemaset. Jeg er 18, men ikke klar for å bli selvstendig i det hele tatt. Jeg er litt stuck”, smiler hun. Susanne har isloert seg, slutta å ta kontakt med venner og blitt veldig alene: “Jeg hater at jeg har det livet jeg har.” Det å gå på skole, få seg en jobb, en fremtid, virker helt umulig for henne.

Problemene oppsto med alt pengemaset.

terapi

Fattigdom kan gripe inn i sjelen på barn og unge. Til onsdag skal bystyret avgjøre om familier som mottar sosialhjelp skal få beholde barnetrygda og selv bestemme hva de kan bruke pengene sine på. Det kan bety gaver til jul og en lettere hverdag for mange. Jeg kan ikke skjønne annet enn at de vil ta et anstendig valg. Hvis de virkelig tar det inn over seg og setter seg inn i det. Det handler om å bidra til en trygg og god oppvekst. Om å ha det bra med seg selv og andre.

Musikk siver gjennom den nye leiligheten til Susanne. Det er lyst, ryddig og reint. Framtoningen hennes har gått fra å være frustrert, sint og bitter til å skinne som en glorie som kommer innenifra. Hun har tatt tak. Kanskje har hele familien det bedre.

Onsdag har bystyret muligheten til å gjøre det litt mindre tilfeldig.

“Historien din fortelles ikke mye,”avslutter Peder Kjos. Folk skjønner ikke hvordan det er når det er så skrint. Hvor mye det gjør med deg. Det er tilfeldigheter og uflaks.”

Onsdag har bystyret muligheten til å gjøre det litt mindre tilfeldig.

Espen Lia

framtoning

Fakta: 

  • Barnetrygd er en ytelse som gis til alle foreldre med barn under 18 år.
  • Den moderne barnetrygden ble innført i 1946 under Einar Gerhardsen.
  • I dag regnes barnetrygden som inntekt når man regner ut sosialhjelpa i Lillesand. I praksis mister de som trenger den mest da barnetrygda.
  • Flere kommuner, bla. Mandal og Birkenes har endret denne praksisen, slik at de som mottar sosialhjelp får beholde barnetrygda.
  • SV vil styrke barnetrygden for å redusere forskjellene og bekjempe fattigdom. Særlig enslige forsørgere, de med små barn og de med mange barn har høy risiko for fattigdom.

Ungdomssatsing ute av kontroll?

At de skateklubben fikk noen dagers varsel på å pakke sammen tingene sine og forsvinne, sier alt om hvilken posisjon satsing på lavterskel ungdomstilbud har: Ungdom trenger gratis møteplasser som gir mulighet til å teste egenskaper, ferdigheter og kompetanser i et trygt miljø hvor de ikke nødvendigvis skal prestere.

Gi oss handling før ord. Vi har hørt nok ord.

I april arrangerte Lillesand SV et åpent temamøte om lavterskel ungdomstilbudet i Lillesand. Vi inviterte bla representanter fra kommunen, ungdomsrådet, ungdomsarbeidere, lensmann, ungdomsrådet og SLT. Det ble ikke bare et lystig møte. Mange var mildt sagt forbannet på manglende satsing. Stikkordene på noe av det som ble luftet kan være dugnad, manglende kontakt mellom ungdomsarbeidere og kommunen, dårlige lokaler og små stillinger: Når det ikke er penger til å kjøpe inn plaster, tyder det på en ungdomssatsing på sparebluss. Som en fra skateklubben sa det: “Gi oss handling før ord. Vi har hørt nok ord.” Vel, nå har de fått handling…

NodeSå hva kan gjøres? Vi trenger ikke dra lenger enn til ungdomsklubben på Nodeland for å finne inspirasjon til hvordan vi kan bedre tilbudet i Lillesand. Her har de, ifølge SLT-koordinator i Songdalen Lene Mordal, et team på fire og har nettopp flyttet inn i nye lokaler. I Lillesand tilbyr vi flerbrukslokaler på Frivillighetssentralen og to 17,5 % stillinger (en for Høvåg og en for sentrum) og skatehallen har vært drevet på frivillighet, learning as we go. Dette går ut over kvaliteten på ungdomstilbudet:

det må være et tilstrekkelig antall ansatte (…) med nødvendig utdannelse

I følge klubbundersøkelsen 2016/2017 fra Ungdom og fritid, “må det være et tilstrekkelig antall ansatte, slik at det gis rom for holdningsskapende arbeid og det må sikres at de ansatte har den nødvendige utdannelsen eller opplæringen, slik at de har en reflektert tilnærming til sin rolle og det særegne ved den jobben de er satt til å gjøre.” Jeg tror ikke dagens satsing hvor man har gått opp fra to 17,5% stillinger til en 50% stilling (litt usikker på om den kommer i tillegg til eller som en erstatning) er en start, men jeg tror ikke det holder.

skatehallUt fra temamøtet vi hadde, kan det virke som vi må sette dialogen mellom kommunal ledelse og ungdomsarbeidere og frivillige i system, slik at fritidsklubbene, skatehallen, rockeklubben mfl får den nødvendige oppfølgingen og at man får evaluert og fulgt opp punkter. Dette kan også bidra til at de inkluderes i det helhetlige planverket til kommunen for å bli satt på den økonomiske prioriteringslisten. Da unngår vi å komme i den situasjonen skatehallen er kommet i: Man trekker på det, utsetter og ser etter kjellerløsninger. Vi trenger en  langsiktig ambisiøs satsing.

“Det er viktig at politikerne forstår hvor viktig forebygging er.” Lensmann Kjetil Nygård

kjetil nygårdSkatehallen og fritidsklubbene mfl bør inngå som ett av flere tilbud i et fagmiljø der både helse-, kultur- og sosialfaglig etat jobber sammen, for at de skal kunne være en støtte på mange områder for de som benytter seg av tilbudene.  Mobbing, digital mobbing og psykisk helse er sentrale tema i det holdningsskapende arbeidet. En ungdomsarbeider vil kunne være en viktig støttespiller og samtalepartner for ungdommene. På temamøtet fremhevet Lensmann Kjetil Nygård viktigheten av at politikerne forstår hvor viktig forebygging er.FB-listekampanje6

Skateklubben har vokst frem fra engasjement og dugnadsinnsats. Politikere og administrasjon burde støtte opp i stedet for å rive ned. Jeg tillater meg derfor å stille et spørsmål som kom fram på temamøtet:

Har vi en ungdomssatsing ute av kontroll?

Espen Lia Leder Lillesand SV

Innmelding i SV: Bli medlem eller Du kan også melde deg inn via SMS: Send «innmelding [navn] [din e-post] [din adresse]» til 2090. (100kr trekkes av telefonregningen)

youth-2

La sosialhjelpsmottakere få beholde barnetrygden!

“I praksis mister disse barna barnetrygden.”

Når NAV regner ut hvor mye en familie skal få i sosialhjelp, tar de med barnetrygden som inntekt. Det behøver de ikke å gjøre. Om barnetrygden skal regnes med er nemlig opp til kommunene å bestemme. I Lillesand regnes den med, og sosialhjelpen blir dermed lavere. I praksis mister disse barna barnetrygden.

Lillesand SV vil fremme følgende forslag i Bystyret: Barnetrygden skal være en universell gode for alle barnefamilier i Lillesand Kommune, uavhengig av inntekt. Barnetrygden skal ikke regnes som inntekt ved beregning av sosialhjelpsstønad.

Lillesand kommune kan altså velge å avvikle dagens ordning, og i stedet holde barnetrygden utenfor. Slik praktiseres det for eksempel i Oslo, Sarpsborg, Eidsvoll og Bergen. Effekten av Lillesand kommunes praksis er at den egentlige universelle goden blir omvendt behovsprøvd, fordi de som i utgangpunktet trenger den mest, ikke får den. Lillesand kommune betaler med andre ord et lavere beløp i sosialhjelpsstønad til den enkelte familie enn hva samme familie ville ha fått dersom den f.eks. hadde vært bosatt i Bergen kommune.

“I Lillesand bor det 85 barn i husholdninger med lavinntekt med enslig forsørger”

I Lillesand bor det 85 barn i husholdninger med lavinntekt med enslig forsørger, og 108 barn i husholdninger som mottar mer enn halvparten av samlet inntekt gjennom
offentlige overføringer (SSB). Lillesand kommune har sammenlignet med flere andre
kommuner ikke bare høye boligpriser på det private markedet, men også når det
kommer til kjøp/leie av kommunale boliger. Dette medfører blant annet at enslige
forsørgere stilles overfor problemer med å betale utgifter til husleie, boliglån samt andre boutgifter som igjen kan utløse et behov for enkelte til å søke om sosialhjelpsstønad.

Aust-Agder er et av fylkene i Norge med flest barn og ungdom under EUs
fattigdomsgrense. Over 10 prosent av barna her bor i familier med lav inntekt.

“Det å leve i fattigdom som barn kan påvirke barnets livskvalitet, og fremtidige muligheter i livet.”

De fleste barn i Norge vokser opp i trygge omgivelser, med gode levekår og muligheter til å utvikle og utfolde seg hjemme, på skolen, i nabolaget og på fritidsarenaen. Samtidig ser vi at mange barn har en utfordrende oppvekst på grunn av familiens økonomiske situasjon. Andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt er økende, fra 3,3 prosent i 2001, til 10 prosent i 2015 (SSB). Det å leve i fattigdom som barn kan påvirke barnets livskvalitet, og fremtidige muligheter i livet.

Lillesand SV har som et av sine mål å begrense de negative konsekvensene som følges av barnefattigdom, og vil jobbe for at det blir en endret praksis tilsvarende andre kommuner hvor barnetrygden ikke regnes som inntekt ved beregning av sosialhjelpsstønad.
Tekst: Svenny Karlson

Video: Espen Lia