Gaver til jul

«Mamma?» Stemmen slås tilbake fra en låst dør. «Nei, E har sagt ifra. Nå er det ikke internett, så ryker TVn og vannet,» kommer det innenifra. «Så du skal ta internett, TVn og vannet?» En datter, vantro mot døra. «Ja e blir nøtt til det. Alt koster penger!» svarer mor med stigende sinne.

Susanne (18) kommer fra en familie i Grimstad hvor manglen på penger styrer tilværelsen. Barnetrygda forsvant på 18 årsdagen og den dårlige økonomien strammer grepet om familien. Susanne føler hun sitter fast, stengt inne av skam over lav inntekt og indre uro. «Jeg ser ikke mulighet til å komme meg ut av det (…) same shit, different day.»

«Det er teit å si, men det er vanskelig å få venner når man ikke har penger»

Hun bor fortsatt hjemme hos moren sin, som er uføretrygda og gjeld opp til taket. Hun har slutta å lage middag for hun har ikke råd til mat. «Det er teit å si, men det er vanskelig å få venner når man ikke har penger. Ta seg en kaffe koster penger. Shoppe koster penger. Kino koster penger. Alt koster penger, lissom,» sukker Susanne sittende på senga, i et trangt rom omkranset av furupanel. «Det å ha det sånn her; det er en skam,» fastslår hun.

Vi møter Susanne og moren på jakt etter mat gjennom Grimstad i søppelcontainere på nattestid, i serien «Jeg mot meg«. Dumpsterdiving på Sørlandet i 2018. De fins sikkert i Lillesand også. «Jeg synes det er flaut. Føler meg som en jævla taper.» Gråten kommer snikende. «Jeg er glad i familien min, men det er så mange problemer». Hvorfor flytter hun ikke bare ut og får seg en jobb?  tenker jeg, eller mer ønsket jeg da jeg så episoden.

Da vi hadde barnebidrag var det lite. Nå er det enda mindre.

«Da vi hadde barnebidrag var det lite. Nå er det enda mindre. Det ødelegger forholdet til meg og mamma.» «Hver gang du dusjer eller trekker opp doen koster det penger,» belærer moren henne.

Det er en vond illustrasjon på sammenhengen forskningen viser mellom ulikhet, fattigdom og psykisk helse. Ulikhet tegner spor i sjelen. «Det høres så smått ut, men det tærer på sier,» sier hun til terapigruppa og psykolog Peder Kjøs. «Jeg har fått angst. Problemene oppsto med alt pengemaset. Jeg er 18, men ikke klar for å bli selvstendig i det hele tatt. Jeg er litt stuck», smiler hun. Susanne har isloert seg, slutta å ta kontakt med venner og blitt veldig alene: «Jeg hater at jeg har det livet jeg har.» Det å gå på skole, få seg en jobb, en fremtid, virker helt umulig for henne.

Problemene oppsto med alt pengemaset.

Fattigdom kan gripe inn i sjelen på barn og unge. Til onsdag skal bystyret avgjøre om familier som mottar sosialhjelp skal få beholde barnetrygda og selv bestemme hva de kan bruke pengene sine på. Det kan bety gaver til jul og en lettere hverdag for mange. Jeg kan ikke skjønne annet enn at de vil ta et anstendig valg. Hvis de virkelig tar det inn over seg og setter seg inn i det. Det handler om å bidra til en trygg og god oppvekst. Om å ha det bra med seg selv og andre.

Musikk siver gjennom den nye leiligheten til Susanne. Det er lyst, ryddig og reint. Framtoningen hennes har gått fra å være frustrert, sint og bitter til å skinne som en glorie som kommer innenifra. Hun har tatt tak. Kanskje har hele familien det bedre.

Onsdag har bystyret muligheten til å gjøre det litt mindre tilfeldig.

«Historien din fortelles ikke mye,»avslutter Peder Kjos. Folk skjønner ikke hvordan det er når det er så skrint. Hvor mye det gjør med deg. Det er tilfeldigheter og uflaks.»

Onsdag har bystyret muligheten til å gjøre det litt mindre tilfeldig.

Espen Lia

Fakta: 

• Barnetrygd er en ytelse som gis til alle foreldre med barn under 18 år.
• Den moderne barnetrygden ble innført i 1946 under Einar Gerhardsen.
• I dag regnes barnetrygden som inntekt når man regner ut sosialhjelpa i Lillesand. I praksis mister de som trenger den mest da barnetrygda.
• Flere kommuner, bla. Mandal og Birkenes har endret denne praksisen, slik at de som mottar sosialhjelp får beholde barnetrygda.
• SV vil styrke barnetrygden for å redusere forskjellene og bekjempe fattigdom. Særlig enslige forsørgere, de med små barn og de med mange barn har høy risiko for fattigdom.