Skolekvalitet ikke argument for storskole

Hver morgen setter jeg meg i Leafen for å møte 28 fantastisk barn i 4. klasse på Øvre Slettheia Oppvekstsenter. Vi er en ganske ny 1-4 skole med nærmere 120 elever og to kontaktlærere i hver klasse.

Hos oss skal alle elevene møtes med et håndtrykk og et smil hver dag for å sikre at alle føler seg sett. Det er ofte de små tingene som teller. Vi forsøker å organisere en variert undervisning i grupper eller i full klasse, slik at elevene får lære ut fra sine forutsetninger. Mange elever trenger ekstra hjelp sosialt, med følelser, traumer og ulike diagnoser. Så, hva er det som skal til for å møte disse utfordringene på en god måte? Hva er det som skaper “kvalitet” i skolen?

Utredningen som er gjort for Lillesand kommune om hvor vi skal bygge/utvide barnetrinnene, bruker “kvalitet” som en del av begrunnelsen for å anbefale å bygge en storskole på Borkedalen:

“Fra et objektivt ståsted der man kun ser på skolefaglig kvalitet, vil det beste alternativet være der man får en ny stor skole. Det betyr for Lillesand en ny 3- eller 4-parallell skole på Borkedalen.”

Når vi skal ta beslutninger har vi en tendens til å bruke den informasjonen vi har.

Selv om rapporten er ganske grundig, er det ikke belegg for å hevde at en litt større skole og en mellomstor skole legger et bedre grunnlag for skolefaglig kvalitet enn tre mellomstore. I aktuell forskning er det et nyansert bilde av fordeler og ulemper ved både små og store skoler. Når vi skal ta beslutninger har vi en tendens til å bruke den informasjonen vi har. Det er derfor alvorlig å komme med konklusjoner som det ikke er belegg for, fordi det kan påvirke beslutningen politikerne tar.

Kvaliteten er først og fremst avhengig av vår faglige kompetanse og hvor dyktige vi lærerne er i våre daglige møter med elevene. Hva er for eksempel den beste måten å samle og få oppmerksomheten fra en urolig klasse på? Hvordan takler jeg en elev som stadig er sint og plager andre elever? Eller, hvordan kan jeg forklare et problem på en slik måte at en elev forstår det? I følge faglitteraturen tar det de berømte 10000 timene med erfaring å bli virkelig god til noe.

Slik vokser kvalitet i skolen  fram i lag på lag av kvaliteter i stadig endring.

En god skole er også avhengig av god ledelse, hvor dyktige vi er til å samarbeide og lære av hverandre for å bli bedre. Videre, er vi avhengige av god samhandling med foreldre og andre instanser, og andre samfunnsforhold spiller også inn. Slik vokser kvalitet i skolen  fram i lag på lag av kvaliteter i stadig endring.

Kompleksiteten gjør at det ikke kan brukes som argument for en storskole på Borkedalen. Det er mer relevant å lytte til skolefolk, foreldre og barn som i større grad opplever helheten i situasjonen. Den vet best hvor skoen trykker som har den på. Rapporten som bystyret legger til grunn har vektet økonomiske vurderinger tyngst, deretter skolefaglige vurderinger, og til sist samfunnsmessige vurderinger. Her har jeg valgt å trekke fram noen samfunnsmessige momenter:

I følge byforskerne ved transportækonomisk institutt, må man satse på sentrum for å få det levedyktig. Det innebærer bla å lokalisere arbeidsplasser og aktivitet i sentrumsområdet. I rapporten heter det bla: «Nytt skoleanlegg på Myra (alt.4), kan sammen med utbyggingen på Dovre/Fagertun, være en viktig faktor for framtidig utvikling av et nytt senterområde sammen med utbygging av andre kommunale tjenester.»

man må satse på sentrum for å få det levedyktig

Vi trenger lokaler til kulturaktiviteter: «Alternativ 4 og 5 gir gode muligheter for å legge kulturskolen til Brentemoen skole, da elever og ansatte flyttes til ny skole.» Det er likevel grunn til å spørre om lokalene er ideelle.

Brentemoen skole har en egenverdi som en del av vår historie og kulturarv. Dette er i seg selv et tungt argument for at Brentemoen bør bestå som skole. Forringes denne verdien av at bygget blir kulturskole mm? Rektor, lærere og foreldre på Brentemoen foretrekker en ny skole på Myra og rapporten framhever det som “et godt alternativ hvis man skal bygge nytt, fordi det gir et løft for alle elevene på både Borkedalen og Brentemoen.”

Det er mer fruktbart å vektlegge hvilke muligheter de ulike alternativene gir.

De fleste foreldre og barn som bor i bykjernen har en sterk interesse av å bevare nærskolen (Myra eller Brentemoen). “Skolen har stor betydning i nærmiljøet og har flere funksjoner enn å være ren utdanningsinstitusjon. Mange lokale og sosiale aktiviteter er knyttet til skolen.” En ny skole på Myra gir mulighet for å tenke ut over skoledagen og bygge for flerbruksløsninger.

Rapportens påstand om bedre skolefaglig kvalitet ved å gå for alternativ 5 er det ikke belegg for. Det lukter mer av tidens tro på store kostnadseffektive enheter enn av “et objektivt ståsted.” Det er mer fruktbart å vektlegge hvilke muligheter de ulike alternativene gir.

Espen Lia

Leder Lillesand SV, skoleleder og lærer

Alternativene:

  1. Beholde Borkedalen som i dag, men bygge ny gymsal (0-alternativet). Brentemoen

  2. Øke kapasiteten på Borkedalen skole til en 3-parallell gjennom påbygging av dagens bygningsmasse. Brentemoen beholdes som i dag.

  3. Bygge en ny 3-parallell skole på Borkedalen. Brentemoen beholdes som i dag.

  4. Bygge en ny 2-parallell skole på Myra (med mulighet for utvidelse til 3-parallell senere), beholde Borkedalen som i dag, legge ned Brentemoen.

  5. Bygge en ny 4-parallell skole på Borkedalen, legge ned Brentemoen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s