Velkommen til solbyen Lillesand!

Jeg ligger alene på Store-Saltholmen på svaberget og suger til meg energi. Jeg kan kjenne hvordan sola varmer hele kroppen gjennom solgangsbrisen. Den tørker dråpene etter forrige bad og bare et hvitt skimmer av salt er igjen. Det er akkurat som om noen har skrudd ned lyden av små og store hendelser og erstattet dem med bølgeskvulp . Jeg har tatt en timeout fra sommerferien 2018 for å tenke ut hovedlinjene i Lillesand SVs valgprogram. Skuldrene har senket seg, hjerterytmen har gått ned, og jeg vil bare nyte noen minutter til.

Jeg tenker at dette er det ypperste av hva Lillesand kan by på. Det som alltid ligger som et lys inni oss gjennom vinteren og som gjør at Stordalen og Co bruker tid i Blindleia i stedet for Dubai. Livet følger solas rytme; mat gror og lufta varmes, men vi bruker minimalt av den energien som den bombarderer oss med hele året. Lillesand er et av de områdene i landet med flest soltimer og de fleste undervurderer potensialet for solenergi. Vi er på linje med Tyskland hvor solkraft på enkelte timer kan dekke opp til 70 % av den totale etterspørselen.

den nye rivieraen sørlandet

Den globale oppvarmingen vil kunne sende store mengder av europeere på ferie til den nye rivieraen sørlandet, når middelhavsområdet er blitt for varmt fra juni til september. Jeg tenker at klimautfordringen og hvilke næringer Lillesand kan leve av i framtiden må få en stor plass i programmet vårt. Tankene glir som hvite måker over den blå sommerhimmelen. Jeg tenker på en kompis av meg fra Lillesand som har startet eget klesmerke som bygger på det kloden vår trenger: Varmeregulering.

Jo Egil Tobiassen fant ut at det kunne være en god ide med en glidelås på stilongsen, slik at man kan ta den av når man blir for varm: Han fant opp Ziplongsen og grunnla Nothern Playground, et av Norges mest innovative selskap. Siden starten har de ilagt seg selv en egen klimaskatt og gått åpent ut og bedt Siv Jensen om mer. De beregnet hvor stort Co2 avtrykk klesproduksjonen hadde og hvor mye det ville koste å fange dette gjennom et treplantingsprosjekt. Han sier at “Det handler om mot. Vi pålegger kundene i praksis denne ekstra kostnaden.” I fjor flagget grunderselskapet deler av produksjonen og arbeidsplasser hjem til Tøyen, hvor en gjeng somaliske syersker syr den trendy Tøyenlua av restene etter annen produksjon.

Det handler om mot

Jeg tenker at næringslivet er i ferd med å gå i 3D: de skal tjene penger, men også sette positive sosiale og miljømessige fotspor. Vi skal ikke bare ha arbeidsplasser; de må også være grønne og anstendige. De er jo i ferd med å bli SVere hele gjengen:

Varmeregulering, ja: Dette er den varmeste, tørreste og mest solfylte sommeren jeg har opplevd i min levetid. Nå tømmer de sikkert vannmagasinene for å kjøle ned hus i Tyskland, mens vi kanskje må slite med doble strømregninger til vinteren. Jeg tenker at sola gir oss muligheten til å ta kontrollen selv. Vi kan eie mer og mer av vår egen energi.

Jeg hører suset av to måker som passerer i lav høyde og jeg kommer til erkjennelsen at solenergi har flere verdier enn bare økonomi: Solcellene vil være et godt kommunikasjonsverktøy for å signalisere, miljøengasjement, ny teknologi og ikke minst sørlandssommeren. En god merkevare!

Jeg ser for meg at jeg suser opp mot Kjerlingland på E-18 i 2030. Ut av tunnelen på høyre hånd dukker det opp rekker med solceller og Johannes Vallesverd har ordna med et Hollywoodstyle skilt hvor det står:

Velkommen til Solbyen Lillesand!

Solcellene er bare en del av en større energimiks av bølgekraft, havvind, fjernvarme fra 0-utslippsbedriften Saint-Gobain og Norges første geotermiske kraftverk, alt eid av Lillesands befolkning i sameiet Lillesand+. Rescoopet har gitt oss muskler til å hente inn risikokapital. Vi har fått kontroll over vår egen strømregning, hvor mye som skal tas ut i profitt til egen lommebok og hvor mye som skal investeres i ny virksomhet.

 

I rundkjøringa blir jeg møtt av solcellekunst av hele Lillesands Håkon Gaare. Jeg kan ta av den nye avkjøringa hvor Asbjørn Olsen endelig har gått med på at vi må ha en markagrense, og fått lov å bygge verdens første helelektriske motorsenter langs E18, med eget mekkeverksted for mopedrånere som skal klargjøre doningen sin til de får lappen.

den grønne avenue

Jeg tar heller av ned mot byen, ned veien som nå blir kalt “den grønne avenue”. Stimuleringstiltak og billig egenprodusert strøm har fått bærekraftig industri til å etablere seg. Det har bidratt til at Lillesand er den første kommunen i landet som har klart å utvikle sirkulærøkonomi: Det som blir brukt lokalt, bearbeides lokalt og settes inn igjen i produksjonen lokalt.

På vei ned mot Sangereid passerer jeg de nye boligfeltene, regulert ut med plusshus som produserer mer energi enn de bruker. Lillesand er blitt stedet å bo, leve, arbeide og dyrke for en miljøbevisst generasjon som har klimastreiket seg gjennom ungdomstida. Dette har ført til et oppsving for lokale entrepenører og elfirmaer som var tidlig ute med å sikre seg kompetanse.

Stillheten har senket seg over skjærgården

Vel nede i byen kjører jeg ut til elbåthavna ute ved folkeparken på Kokkenes. El-båtfordeler har sørget for at Lillesand har den høyeste elbåt-tettheten i landet. Stillheten har senket seg over skjærgården, på tross av at et hopetall av Tyskere har oppdaget denne helårsdestinasjonen. Blindleia er blitt tilgjengelig og attraktiv som et resultat av bevisst vern, bærekraftig utvikling og aktiviteter med Eventyrgutta. På meg blir det vel litt skating i den nye skateparken eller kanskje heller litt dødsing fra 3ern på sjøbadet, og…

Brølet fra en vannscooter drar meg tilbake til den varmeste sommeren i manns minne. Sånn kan jo tankene gå etter en øl i sola ute på svaberget. Jeg tenker på min gode venn Jo igjen, entrepenøren i glidlåsbransjen. Hvis næringslivet har skjønt at det lønner seg å investere i det grønne skiftet, så bør vi skjønne det også. Faen, det er mulig hvis vi kan skape entusiasme. Vi må lære dette til bunns, så vi kan bestemme vår egen framtiden. Vi kunne jo starte med å sette opp en liste med alle i Lillesand som er interessert i solceller og få en som kan det til det til å forhandle en god pris.

E du me?

Jeg kommer til å tenke på noe som vår oljefader Arve Johnsen sa: Det gjelder å “innta det industrielle høydedrag helst før eller aller senest samtidig med konkurrentene.” Det blir ikke som jeg har tenkt, men det må bli noe: Vi skal leve og sette positive fotspor hos hverandre og i naturen: Det skal inn i programmet.

Måkene har tatt en pause. Jeg kjenner varmen fra sola, brisen mot ansiktet og hører bølgene smeige med Saltholmen, som et sus fra en mulig framtid.

Noen ganger er det viktigere å si ja enn nei.

Espen Lia

Ordførerkandidat Lillesand SV