Levende lokaler og byrom i Lillesand

Jeg vil gjerne utfordre Lillesands innbyggere, handelstand, gårdeiere, lag, foreninger, kulturliv, kommune og politikere: Hva skal skje i sentrum hvis netthandelen tar mer og mer over? Får vi et sentrum av tomme lokaler? Hva kan vi gjøre?

Hva skal skje i sentrum hvis netthandelen tar mer og mer over?

Vi er en gjeng fra Lillesand som har bestemt oss for å ta tak i dette og vi håper å inspirere andre til å gjøre noe. Vi vil skape #sentrumsglød og neste torsdag åpner vi en POPUP i regi av Lillesand2030, i det tomme lokalet etter IRIS.

Jeg har latt meg inspirere av prosjektet Levende Lokaler. I 2016 ble Arendal valgt ut som Pilotkommune til å være med på Levende Lokaler, i regi av Design- og Arkitektursenteret, DOGA. De har utforsket hvordan de kan få liv i tomme lokaler og halvdøde sentrumsområder. Videre har de analysert hva som er gode grep, barrierer, arbeids- og samarbeidsformer. Hva oppstår når Gårdeiere, frivillige lag, kunstnere og handel kommer sammen?

Hva oppstår når Gårdeiere, frivillige lag, kunstnere og handel kommer sammen?

Prosjektleder i “Med hjerte for Arendal”, Lisbeth Iveren uttaler: «Jeg opplever at Arendals deltakelse i Levende Lokaler har skapt engasjement og interesse for byen som arena for kultur, bærekraft, menneskemøter, og handel. Det er også tydelig at det økte fokuset på bymiljø, kombinert med moderne, urbane samarbeidsformer, har bidratt til at arendalitter i større grad tenker og snakker positivt og fremtidsrettet om sentrum»

Rapporten etter prosjektet “Fra sentrumsglød til sentrumsdød”, framhever viktigheten av fornyelse og kreativitet. Det ligger muligheter i å tenke at vi skal gå fra butikkmiks til bylivsmiks og få et flerfunskjonelt sentrum. Butikker og service kan suppleres med kultur, alternative arbeidsplasser, verksted osv. Hva med et kontorhotell? Grundere og kunstnere i samme workspace? Tomrom=mulighetsrom.

vi skal gå fra butikkmiks til bylivsmiks

Effekten av prosjektet:

  • Stedsidentitet ble tema.
  • Interesse for byens utvikling vokste.
  • De fikk et styrket klima for testing og eksperimentering.
  • Nye relasjoner mellom ulike aktører.
  • Bylivet ble mer mangfoldig og variert.

Utfordringer/barrierer de møtte:

  • Lokaler: å finne å få tilgang til ledige lokaler.
  • Gårdeiere: “på gjerdet”/heller la lokalet stå tomt.
  • Sosiale posisjoner: nye koster utfordrer etablerte aktører.
  • Kommunens rolle: når kommunale aktører er negative eller uinteresserte?

I korthet sier rapporten at vi trenger nye jevnlige møteplasser. Da kan vi øke utviklingskraften vår:

  • Når kommunen stiller opp.
  • Når ildsjeler inviteres med.
  • Når viktige gårdeiere i byen går foran.
  • Når sentrale aktører i næringsliv, kulturliv og foreninger er med.

Nye møteplasser med ulike aktører skaper fruktbar friksjon, og stimulerer ny kreativitet.

Nye møteplasser med ulike aktører skaper fruktbar friksjon, og stimulerer ny kreativitet. “Ulikhet er kreativitetens såkorn, homogenitet er oppskrift på stagnasjon (sosiologen Zigmut Bauman).

samhold, samarbeid og vennskap på tvers

I Arendal har de fått liv i tomme lokaler. «Torvgata har blitt mer enn bare en handlegate og arbeidsplass, den har tatt form som et eget miljø der samhold, samarbeid og vennskap på tvers av forretningene inspirerer og engasjerer både de som arbeider og de som beveger seg der», sier Lisbeth Iversen.

Jeg har den sangen av the Beatles summende i bakhodet. Den du vet: Come together!

Espen Lia

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s