For tre uker siden lyste Koronakurvene eksponentielt mot oss og minnet mange av oss om hockeykølla til Al-Gore. En rekke FN-rapporter om klima, har ført til økende usikkerhet, følelse av hastverk og rop om at politikerne må ta mer radikale grep. Det står om liv og helse til milliarder. Med radikale tiltak kan den bratte utslippskurven snus til en sovende katt. Det ser ut til at koronatiltakene er i ferd med å ha ønsket effekt.
I Italia flyktet mange ut av karantensonene da de ble innført. En kjøpmann i Norge rapporterte at han har tatt ned plakatene som oppfordret folk til å ikke hamstre, fordi de førte til at flere kunder hamstret. Myndighetene har appellert til folks ansvarsfølelse, ved å vise til at det er nok varer på lager og at vi ikke må tømme butikkhyllene.
mange sikrer seg selv og barna sine først, når faren truer
Det er mange som tar ansvar og følger myndighetenes råd og blir med på «dugnaden» for å begrense spredningen av koronaviruset. Hvor provoserende er det da ikke når andre ikke gjør det? På sosiale medier har vi sett tegn til «koronaskam» og pekefingeren rettes mot dem som setter «jeg» foran «vi». På den annen side er det en realitet at mange sikrer seg selv og barna sine først, når faren truer. Noen mennesker hamstrer. Andre flykter eller lukker øynene. Sånn er det bare.
Pekefingeren bør rettes mot regjeringen som sitter med ansvaret. I ukesvis hørte vi henstillinger om å vaske hendene og hoste i albuen, men ellers fortsette som normalt. Mange så ingen grunn til å avlyse alpeturen i vinterferien. Det minner om det siste tiårs klimapolitikk. Torsdag for tre uker siden tok regjeringen ansvar og innførte radikale tiltak som begrenser friheten vår. De bruker nå ord som «vi» og «fellesskap»: Dette skal vi klare sammen!
Dette skal vi klare sammen!
De radikale tiltakene ble begrunnet med at vi må gjøre det for bestemor på 80 eller naboen som har et barn med astma. Vi er i en situasjon med stor usikkerhet, en akutt krise, og må gjøre det for å redde liv. Dugnaden for å hindre virusspredning er fulgt opp med milliarder som skal bøte på de negative konsekvensene av tiltakene. Små og store bedrifter står i fare for å gå konkurs. Arbeidsplasser og tryggheten i livene våre er truet.
Det var en slik kraftfull reaksjon klimaungdommen ønsket seg, etter ropet fra Greta Thunberg. Det er en slik handlekraft SV har har krevd i mange år, og tiltakene foreslått griper langt mindre inn i livene vår enn dagens koronatiltak. Vi er blitt møtt med håndvask og kremting i albuen. Det er grønn omstilling i kommuner og næringsliv som vil gi oss et levelig klima å leve i og noe å leve av i framtiden. Derfor har det vært viktig for SV å erklære klimakrise. Derfor trenger vi en ny grønn deal.
Det var en slik kraftfull reaksjon klimaungdommen ønsket seg
Partiene på stortinget må komme sammen og jobbe fram tiltak i dialog med partene i næringslivet, miljøbevegelse og forskermiljø. Vi trenger politikere som tar på ledertrøya og setter inn radikale tiltak som både setter grenser og stimulerer.
Som Monica Mæland (H) sa det på pressekonferanse forrige onsdag: «Vi som samfunn har vist at vi radikalt kan endre livene våre»; frihet er knyttet til ansvar for fellesskapet.
Espen Lia, Bystyrerepresentant Lillesand SV
Bedrelillesand 