Innspill mottas med takk!

Hvordan skal vi som politikere gjøre noe med mobbing og rasisme i Lillesand? Hva mener elevene selv? Og lærere? Og hva er innbyggernes innspill som vi folkevalgte kan ta videre i vårt arbeid, både lokalt og nasjonalt?

Dette innlegget skriver jeg litt som mor til tre barn som er halvt norske og halvt gambiske, og jeg skriver delvis som aktivist og delvis som lokalpolitiker. Jeg sitter ved stuebordet og slår litt oppgitt ut med armene: «Hva kan jeg egentlig gjøre med dette?»

Jeg kjenner ikke saken til de tre jentene som har opplevd uttalt og voldelig rasisme på LUS, men at rasisme har vært og er et problem på skolene i Lillesand kan ikke komme som en overraskelse. Under er et utdrag av en epost jeg sendte til FAU og rektor ved LUS i mars 2019:

«Jeg vil likevel flagge en ting vi har snakket om hjemme i etterkant av ballet. Min datter forteller at elevkomiteen hadde laget ulike kåringer til ballet, og hun reagerte spesielt på en av dem; «Årets Pakkis». Hun var så i tvil om hun faktisk hørte og så rett, at hun har måttet be om bekreftelse fra flere andre elever i etterkant, og disse har bekreftet at kåringen var «Årets Pakkis». Jeg mener at min datter reagerer med rette på dette. Når ble «pakkis» et stuerent ord? Hvordan kan det ha seg at elevene ikke tenkte at «hmm, dette er virkelig ikke greit»? Og hvordan kan det ha seg at foreldre som var tilstede ikke har reagert på dette, men postet bilder fra denne kåringen på Facebook-siden til Krystallballet?

Jeg forstår at kåringene ble initiert og gjennomført av elevene, men dette var arrangert av FAU, så jeg mener FAU også har et ansvar her. Jeg har i tillegg flagget denne saken til skolen, da arrangementet var for skolens elever og fant sted i skolens lokaler. Jeg tenker at denne kåringen kan være et godt utgangspunkt for diskusjoner og debatter om rasisme, diskriminering, hvordan ord kan skade andre, etc etc.

Denne kåringen på ballet kommer på toppen av at mine barn har blitt utsatt for rasistiske ytringer i både skolesammenheng og på fritiden i Lillesand. Mine barn har aldri opplevd uttalt rasisme og såkalt «hverdagsrasisme» før vi flyttet til Lillesand, og som mor nekter jeg å sitte stille og se på at dette skjer. Selv om barna […] har funnet seg godt til rette og har fått seg gode venner i Lillesand, så har de også opplevd å bli kalt «neger», «afrikabarn», «black nigger», har blitt fysisk angrepet (rasistisk motivert) hvorpå politiet måtte tilkalles [i skoletiden], har overhørt andre si «hun skulle bare dratt tilbake til kloakken, for hun er så skitten likevel», eller har opplevd å bli nektet å kalle seg norsk for «hvor er du egentlig fra?» ++»

Jeg har ovenfor skolene insistert på at, som utdanningsinstitusjoner så har skolen et særlig ansvar for å lære barn og ungdom om hvorfor rasisme er så krenkende, så skadelig – og ikke bare si at «det er nulltoleranse for rasisme på vår skole». Man må snakke og undervise om rasisme i skolen!

Det er tungt for barn og unge å skulle være den som blir utsatt for rasisme, og i tillegg være den som alltid må protestere på at «nei, dette er ikke greit!» – til andre elever og til lærere. Som min datter sa til meg da jeg lurte på om jeg skulle «krangle» videre da tilsvarene e-posten min fikk («Det er viktig at vi bryr oss og dine barns opplevelse av diskriminering er selvfølgelig ikke greit» og «det (var) enighet (i FAU) om at det rasistiske vokabularet ikke nødvendigvis gjenspeilet rasistiske holdninger»): «Jeg har det ille nok som det er, mamma, jeg orker ikke å være den som skal skille meg mer ut og lære opp alle sammen. Jeg er bare et barn! Dette burde være lærernes jobb. Det ligger jo i ordet: Lærer!» Man kan jo bare forestille seg hvordan det er å måtte å gå på skolen hver dag hvis man er utsatt for enda grovere rasisme.

Jeg forstår at det kanskje skorter på ressurser i skolen, blant annet i form av personell og kunnskap – for hvordan griper man egentlig dette an? Og det er vel det vi som politikere også lurer på. Hvor trykker skoen? Hva opplever elevene? Hvor omfattende er rasisme i skolen? Hva ønsker elevene selv at skolen og skoleeier (kommunen ved administrasjonen og de folkevalgte) skal gjøre? Lillesand SV foreslår at det inkluderes et punkt i den nasjonale Elevundersøkelsen som burde spør direkte om elevers opplevd diskriminering på bakgrunn av hudfarge, etnisitet, religion og seksuell legning, slik at omfanget av diskriminering av skoleelever kartlegges. Og så trenger man konkrete tiltak. Mon tro hvor mange lærere er det som bruker Dembra (som støtter skoler konkret med arbeid mot gruppefiendtlighet og udemokratiske holdninger: dembra.no) aktivt i sin undervisning? Hva trenger skolen og lærerne for å undervise og snakke om rasisme og diskriminering? Hvordan kan politikerne, lokalt og nasjonalt, jobbe for å fremme antirasistisk arbeid i skolen, på vegne av lærerne, elevene? Innspill mottas med takk!

June Fylkesnes
Mor
Aktivist
Lokalpolitiker for SV