Et sted du kan være deg selv

Tekst og foto: Espen Lia

Mandag sto en storesøster frem og fortalte sin historie om mobbing og rasisme i Lillesand. På sosiale medier har det gått ulike versjoner av saken om hva som er sagt og ikke sagt. Videre har rasisme-innholdet truffet en viral nerve nasjonalt. En influenser på FB deler navn og telefonnummer til en ansatt ved LUS og hundrevis av hatmeldinger strømmet inn.

Vi som står på utsiden kan ikke ta stilling til hva som har skjedd. Men akkurat nå er Lillesand i gapestokken som rasisthovedstad. Så vi må ta et oppgjør med den. Den rasistiske ordbruken som er delt virker å være en del av en ungdomsproblematikk som ikke skole, foreldre og hjelpeapparat har klart å ta tak i, med konflikter, trusler, vold, mobbere og offer.

akkurat nå er Lillesand i gapestokken som rasisthovedstad

Vi skal alle stå opp å se oss i speilet om morgenen. Hvis du er elev har du muligheten til å kontakte noen å si: kom du er velkommen hos oss. Er du foreldre har du muligheten til å snakke om forsoning. Er du lærer kan du skape samhold og sette grenser. Vi kan alle starte med å spørre oss selv: Hvilket miljø og holdninger vil vi barna våre skal vokse opp i?

Jeg har jobbet i barne og ungdomsskolen i over 20 år. Jeg tror det kan være fruktbart å løfte blikket og se på hva forskningen sier fungerer mot mobbing. Det siste året har flere foreldre fortalt til skole og politikere at ikke mobbingen blir tatt tak i på en god måte. I følge forskning er det i skolen at barn og ungdom opplever mest rasisme, trakassering og mobbing. Videre er det gjennomgående fra dem som har opplevd det i norsk skole, at sakene blir fulgt dårlig opp. Sånn skal vi ikke ha det i Lillesand.

Har du noen gang snakket nedlatende om FRPere, SVere, Trumptilhengere, muslimer, jøder, “negere”, de rike, de fattige, politikere eller andre grupper, for å få anerkjennelse? Da gjør du noe av det samme som barn og ungdom som mobber. En mobber lærer seg å bruke bestemte teknikker for å oppnå det de ønsker – status og makt. Sånn sett opptrer noen influencere som mobbere i denne saken.

En mobber lærer seg å bruke bestemte teknikker for å oppnå det de ønsker – status og makt.

Arbeidet mot mobbing er ikke bare å slå ned på det, men like mye å bygge opp under gode verdier. I følge mobbeforskningen lykkes lærere som klarer å skape en sammensveiset gjeng med omsorg for hverandre, men det er unntaket heller enn regelen. Det er avgjørende at de som jobber på med barn og ungdom på skolen klarer å skape et miljø preget av tilhørighet, inkludering, fellesskap og samhold. Vi må skape et miljø som bygger på toleranse og mangfold: Et sted du kan være deg selv.

Dette ser ut til å fungere godt mot mobbing:

• Nulltoleranse: En avgjørende faktor for å forebygge, er at lærere og andre voksne må reagere på mobbing og rasisme.
• Lærerstyrte tiltak for å få til et godt miljø og gode relasjoner mellom elevene.
• Voksne som er til stede og bryr seg, streng oppfølging av regler så brudd på reglene får konsekvenser, men ikke for kontrollerende.
• Positivt elevsyn og forsterke positiv atferd fremfor å bare sanksjonere negativ atferd. Lærerne må kjenne eleven og være tett på dem.
• Foreldrene bevisstgjøres på eget ansvar i å avdekke og gjøre noe med mobbing.
• Elevene lærer beskyttelsesferdigheter til å stå imot mobbing og å hjelpe potensielle mobbeofre med sosial trening.
• Gode mobbeprogrammer som involverer elever, lærere, skolehelsetjenesten og foreldrene.
• Skolehelsetjeneste er lett tilgjengelig for eleven.

• 

“Jævla neger! Hold kjeft din svarte satan”, skrek en Lillesandsungdom truende på en deling på iphonen min. De passer godt inn i mobbeforskernes beskrivelse av en typisk mobber:

Mobbeforskere avviser at mobberne egentlig er engstelige og usikre under overflaten. Jentemobbere er ofte flinke, faglig sterke og ellers greie jenter. De har også en sosial forståelse og er gode til å ta andres perspektiv, men bruker disse egenskapene på en negativ måte. Guttemobberne er ofte aggressive overfor kamerater, har en positivt holdning til bruk av vold og de har ofte et sterkt behov for å dominere andre på en negativ måte. De kan være ekstremt vanskelig for lærere og foreldre å håndtere, fordi de også er aggressive overfor voksne.

De kan være ekstremt vanskelig for lærere og foreldre å håndtere

Ut fra min erfaring trenger vi derfor spesielt egnede folk til å håndtere de tunge mobbesakene eller elevkonfliktene på en god måte. Jeg har selv opplevd å ikke strekke til. Sakene er så sammensatte at det kreves utdanning og den innsikten man får av å jobbe med noe i mange år. Det er ikke nok å vise til lovpålagte tiltaksplaner og klagerettigheter: Hvis situasjonen ikke bedrer seg er det ikke mobbeofferet som skal sitte med ansvaret. Det er skolen. Da trenger de folk som kan håndtere det på en god måte.

Det er avgjørende at det er mobberen som møter sanksjoner

Loven åpner for å flytte mobbere bort fra en skole. Dette er en mulighet som i liten grad blir brukt. Egentlig er en mobbesak ganske enkel: Enten blir det slutt på trakasseringen og volden eller så fortsetter den. Når mobbere erfarer at det lønner seg for dem å trykke ned andre (de får makt og status), fortsetter de å benytte seg av de samme metodene i framtida. Det er derfor avgjørende at det er mobberen som møter sanksjoner hvis de ikke klarer å slutte med trakasseringen eller følge opp avtaler.

Mangfold er viktigste drivkraften for utvikling!

Jeg vil at min 1. klassing skal få gå på en fantastisk tolerant skole. Toleranse er i følge byforskning en av de viktigste tingene unge kreative mennesker ser etter i lokalmiljøet, når de ser etter et sted å slå seg ned. Mangfold er viktigste drivkraften for utvikling! Ser på sosiale medier at vi omtales som «gubbevelde, patriarkalsk, bakstreversk, rasistisk.» Yey! Er det det vi vil være kjent for?

Hvis du føler på en maktesløshet i denne saken er det ingenting målt opp mot den maktesløsheten et mobbeoffer føler på når mobbingen fortsetter. Mobbing tar og ødelegger liv.

Så jeg kikker meg i speilet og spør: Hva kan jeg gjøre?

•