Skolene trenger økt kunnskap om rasisme

Uavhengig av saken som har preget Lillesand, tror Espen Lia både politikere, foreldre og elever trenger økt bevissthet om rasisme.

– Ordene og uttrykkene vi har sett tror jeg bare er toppen av isfjellet, sier Espen Lia 2. kandidat til Stortinget i Aust Agder SV

Vi vil snakke på vegne av alle som opplever mobbing og rasisme når vi tar opp problemstillingene. Det er bedre at ting er bra, enn at det bare ser bra ut.

– Stortingskandidaten tror ikke ungdom i Lillesand er mer rasistiske enn ungdom i andre kommuner på Sørlandet eller Norge. Nå er vi likevel blitt stempla som rasist-kommune. Da tror jeg det er sviktig å ta et oppgjør med det, ta tak i det og få løftet fram verdien av mangfold og toleranse.


Uavhengig av saken som har preget Lillesand, tror Espen Lia både politikere, foreldre og elever trenger økt bevissthet om rasisme. – Det kan innebære at lærere og andre ansatte får økt kompetanse på området, sier Lia.

Det er bedre at ting er bra, enn at det bare ser bra ut.

– SV har lenge ønsket å få en bevissthet rundt hvordan vi jobber med språkbruk og rasisme i kommunen vår. Jeg er glad for at ungdom går inn og tar selvkritikk på språkbruk.

Inger Margrethe Stoveland, som også er fylkesleder i Agder SV, reagerte på hvor lettvint de avfeide rasisme-problemstillingen.

Jeg syns avskrivningen av rasisme er veldig rask

Et av forsvarene mot å kalle saken rasistisk har vært at noen av ungdommene har innvandrerbakgrunn, eller har venner med innvandrerbakgrunn. Det diskvalifiserer ikke en sak fra å handle om rasisme, mener Stoveland

– Det er ikke sånn at det å være fra en minoritet gjør deg immun mot å komme med rasistiske ytringer. Ordene og uttrykkene som er brukt har så sterk karakter, at voksne ville kanskje blitt straffeforfulgt for de samme ordene. Så det her må en ta på alvor, sa Stoveland.

– Men rasisme er ikke noe man kan kurere, det kommer i bølger, eller det kan ligge latent. Overalt trengs et kontinuerlig arbeid for å bekjempe rasisme, diskriminering eller usunn krenkelse, men for å kunne gjøre det må man anerkjenne at det eksisterer, identifisere hvilken form eller uttrykk det tar. Ikke minst må man anerkjenne at det gjerne ikke er av forbigående art, og at mekanismene bak er komplekse. Minoritetsbakgrunn eller melatoninrik hud gjør en ikke immun mot å ha rasistiske holdninger eller ytringer. Unge i dag lever i en verden med normalisering av det ekstreme, og hvor rommene for ytringer er uendelige og skjulte, sier Stoveland.

Fortielse er aldri veien å gå

Fortielse er aldri veien å gå, mener hun. Vi må tørre å snakke om rasisme. Det vil gjøre Lillesand til en bedre by.

– Å snakke om rasisme eller diskriminering i alle former – opplevd rasisme, som voldsutøvelse eller som språklig krenkelse – er eneste måte å gjøre oss selv og hverandre bedre på. Som politikere har vi jo blitt valgt for å være en stemme for folk i Lillesand, og uten å berøre dette som enkeltsak, så er det vårt oppdrag å snakke om det bakenforliggende: I bystyret, med folk på gata, eller i media. Hvordan vi kontaktes av folk utenfor Lillesand om dette, er et bevis på at samtalen er vårt bidrag mot å skape en bedre by å vokse opp og etablere seg i.

– Som folkevalgte politikere har vi et ansvar for å ytre oss opp mot våre velgere. Vi må kunne snakke om denne saken, barn og ungdom, deres vilkår og rasisme. Jeg tenker vi nesten har en plikt til å snakke om det til vi er hes og sår i halsen, og har vendt alle sider av saken, sier Stoveland, og konkluderte:

– Vi lever rett og slett i en tid der det ekstreme normaliseres.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s