Elever som frykter skolen

En mor i Lillesand skriver om skolevegring.

Det har den siste tiden vært stort fokus på blant annet mobbing, rasisme på skolene i Lillesand.

Hva skjer med de elevene som allerede er blitt skolevegrere/ har uønsket skolefravær og ligger å «flyter » i systemet uten at det tas tak?
De har allerede over lang tid opplevd utrygt psykososialt skolemiljø og utviklet skolevegring.

hvorfor opplever ikke foreldre, elever et velfungerende system rundt dem slik at de ikke blir kasteballer i systemet?

Det er ingen tvil om at skolevegring er i sterk økning og jeg opplever dette som et alvorlig samfunnsproblem. Hvordan er Lillesand kommune og skolene rustet til å ta vare på disse elevene ?

Det er sikkert en del som lurer på hva skolevegring og ufrivillig skolefravær er for noe. Det er heldigvis noen psykologer, behandlere, lærere og pårørende el som er gode og som interesserer seg spesielt for denne gruppen barn og ungdom.

Det handler om at elever har et høyt og uforklart fravær fra skolen. Foreldre vet at de er hjemme og dette er ikke skulking. Dette kan være elever med ulike typer utfordringer og diagnoser. Mange vil på sikt føle en angst, tristhet, ulyst til å gå på skolen. De fleste viser ikke noe antisosial adferd. Eleven ønsker også selv å gå på skolen.

De er kanskje litt mere sensitive elever enn gjennomsnittseleven. Men har en velutviklet empati, de er reflektere og verdiorienterte elever. Kreative, smarte, ressurssterke elever som er strenge og kritiske til seg selv. Dette kan gjøre slik at andre opplever dem som sårbare.

De ser på skolen som en ikke mestringsarena, der de bla kan ha opplevd mobbing fra elever og lærere, avvisning, trakassering. Ikke blir sett, ikke fulgt opp på skolen. De føler at de har fått et redusert fremtidshåp og stoler ikke på omgivelsene.

De ser på skolen som en ikke mestringsarena

Tidligere kommunepsykolog Jensenius opplyste i en spalte fra sommer 2020 at skolene har fått omfattende opplæring i å se og forstå alle barn. Hva menes det med omfattende opplæring i skolene ? Hvordan er dette med på å sikre elevene som sliter ekstra på skolene. Har hver skole et velfungerende resursteam rundt eleven ?

Hvis dette er tilfelle, hvorfor opplever ikke foreldre, elever et velfungerende system rundt dem slik at de ikke blir kasteballer i systemet?

I bla tidsskriftet psykologi i kommunen nr. 2-2020 skolens møte med elever som strever i skolen skrevet av Marie-Lisbet Amundsen, Marte Herrebrøden, Anne Grethe Mjøberg og Charlotte Rosenberg. Viser det en manglende kunnskap og forståelse i skolen, Lillesandskolene er nok ingen unntak her.

manglende kunnskap og forståelse i skolen,

Jeg er jo bare en «vanlig» mamma der vi som familie har fått oppleve hvordan det er å ha barn med skolevegring på en skole i Lillesand. Tror nok ikke vår historie er så mye annerledes enn mange andres.

Vi har fått kjenne på hele registeret av manglende ansvarsplassering, dårlig koordinering, tiltak som fungerer tas bort , blir gitt opp osv. Men vi var heldige å ha en flott kontaktlærer på ungdomsskolen.

Dette har fått enorme konsekvenser for vårt barn.

For å kunne lykkes i å redusere/hindre skolevegring er det utrolig viktig å spille på lag. Viktig med ansvarsplassering slik at tiltak ikke pulveriseres. Godt samarbeid mellom skole og hjem. Hjelpeapparatet rundt må ha en felles forståelse av det enkelte barn individuelle behov. Tilbudene som ligger i systemet kommer ofte for sent, der flere skal inn samtidig er de for dårlig koordinert. Det aller viktigste er at en har et menneske som ser og lytter. Føler seg trygg på at vår stemme blir hørt. At de ser mulighetene i stede for hindringene.

For å kunne lykkes i å redusere/hindre skolevegring er det utrolig viktig å spille på lag.

Noen vil sikkert synes jeg er en krevende mor, men er jeg i grunn det ? Har ikke vårt barn like rettigheter som andres barn. Hvem andre jobber aktivt for vårt barns rettigheter ?

Håper dere ikke glemmer disse barna og ungdommene våre som allerede er skolevegrere.
Og at kommunen og skolene tør å koble inn kompetente ressurspersoner f.eks Statsped som kan være med å veilede for å få disse elevene tilbake på skolen. I tillegg høste kompetanse fra andre skoler i fylket med velfungerende resursteam rundt eleven og se på viktigheten i relasjonskompetanse.

Mor i Lillesand

«Elevene blir kasteballer i hjelpeapparatet, og det ender oftest opp med at skolen sitter alene med ansvar for disse elevene. Det er uakseptabelt så lenge vi verken har kunnskap eller ressurser til å følge opp disse på en god nok måte. BUP fraskriver seg ansvar for all problematikk knyttet til skolevegring, også for de elevene som allerede har kontakter her.

PP-tjenesten har lange ventelister og ingen muligheter til å trå til på kort varsel. Og barnevernet henlegger bekymringsmeldingene vi sender når alt er bra i hjemmet. Vi opplever stor grad av avmakt i en slik situasjon».

Hva gjør vi med barn som er redde for skolen?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s