Vi trenger dialog og langsiktighet

Det riggingen av fastlegeordningen som gjør at både leger og politikere kaver.

Er politikerne helt blåste i hue som ikke skjønner hvordan det er å være fastleg, eller har vi en gjeng griske fastleger som ikke skjønner politikken? Svaret er sannsynligvis ingen av delene. I følge en evaluering gjort for regjeringen, er det riggingen av fastlegeordningen som gjør at både leger og politikere kaver. Utfordringene er mange:

Legene: Større arbeidspress og manglende trygghet

Mange fastleger opplever arbeidssituasjonen som uhåndterbar og har de siste årene opplevd økt arbeidsbelastning. Hovedårsaken er flere oppgaver og flere pasienter. Det som før krevde sykehusinnleggelse, gjøres nå hos fastlegen. 

10 prosent av fastlegene i Norge har meldt fra at de ønsker å slutte som fastlege. De fleste oppgir at årsaken er den høye arbeidsbelastningen. Videre kan arbeidsbelastningen føre til økt vikarbruk.

Hovedutfordringen er flere oppgaver og flere pasienter

I følge evalueringen fører utviklingen til at få legestudenter ønsker å bli fastlege. Høy arbeidsbelastning og manglende økonomisk trygghet og  sosiale ordninger, for eksempel i forbindelse med egen eller barns sykdom, sies å være årsaken. I etableringsfasen ønsker de seg den tryggheten, faglig, sosialt og økonomisk, en fast ansettelse i kommunen kan gi dem.

Det er altså flere ting gjør det altså vanskelig å rekruttere leger. Dersom det ikke kommer flere leger inn, eller oppgaver tas bort, vil sannsynligvis flere fastleger gå ut av yrket.

Politikerne

Når det gjelder “politikerne” er det mer presist å si “flertallet av de politikerne vi har stemt på”, når du skal kritisere gjeldende politikk. Både SV, KRF og PP har støttet opp om legene hele veien. Jeg mener dog at Krf og PP har et forklaringsproblem i forhold til finansiering.

Arnt Helleren i PP skal ha honør for å ha plukket opp legenes utfordringer og gått i spiss for at Lillesand skal avlaste legene og inngå en, ja la oss kalle det en 8.2 avtale:

 45 prosent av norske kommuner støtter en eller flere av de næringsdrivende fastlegene gjennom såkalte 8.2 avtaler. Kommunen gir økonomisk støtte til kontorlokaler, helsesekretærer og drift av legekontor. Dette oppleves av de fleste fastleger som positivt, selv om enkelte leger erfarer at det fører til mindre selvbestemmelse i arbeidssituasjonen, fordi kommunen får for stor innflytelse på beslutninger.

I Lillesand strittet bla Høyre lenge i mot at vi trengte en slik avtale. Jeg tolket det til at det dreide seg om at posisjonens budsjett ikke tåler mer utgifter og en innebygd skepsis til “kommunalisering” av oppgaver. Dette har jeg antatt førte til stadige utsettelser og medfølgende forsuring av forholdet mellom kommunen og fastlegene. Begeret rant nesten over da den vedtatte ordningen ble utsatt fra 1. januar til 1. April. Det rant over da kommunens forhandlere med mandat fra flertallet i bystyret, hadde for lite å gi.

det dreide seg om at posisjonens budsjett ikke tåler mer utgifter

Vi i SV valgte å tro på legenes innspill og jeg var selv på talerstolen og videreformidlet frustrasjon over arbeidspresset det medførte og viste til legenes egen mulige framdriftsplan. Skulle ønske jeg hadde en større stemme. Her må opposisjonsleder AP også bære ansvar for å ikke ha støttet opp.

Kommunen og fastlegene: To virkelighetsoppfatninger

Oppsummert sier regjeringens evaluering at rammebetingelsene er bærekraftige når: 

  1. Tilstrekkelig mange som ønsker å være fastlege: Verken kommunene eller fastlegeordningen er rigget eller finansiert for å kunne overta alle oppgavene som er overført. 
  2. De må yte tjenester av god kvalitet: En stor andel av fastlegene at de ikke har tilstrekkelig eller riktig kompetanse til å overta alle oppgavene som kommer fra spesialisthelsetjenesten.
  3. Kommunene må være økonomisk og faglig i stand til å utøve ansvaret som følger av «sørge-for» ansvaret.

det er behov for en tydeliggjøring av kommunens rolle og ansvar,

De fleste leger driver selvstendig næringsdrift. Det ser ut til å skape en distanse mellom kommunen og fastlegene. Kommunene gjør det de skal, i henhold til «sørge-for- ansvaret», og kommunen er fornøyd med egen ledelse og oppfølging av fastlegene. Fastlegene opplever derimot et “oppfølgingsvakuum.” Evalueringen konkluderer med at det er behov for en tydeliggjøring av kommunens rolle og ansvar, og en avklaring av hva fastlegene kan forvente av kommunen. Det er dette kommunedirektøten bør bruke SVs nesten ubemerkede tilleggsforslag til å gjøre noe med:

“Bystyre ber administrasjonen gå i dialog med legene for å sikre stabilt legetilbud og skape et konstruktivt og langsiktig samarbeid.”

SVs hovedpåstand har hele veien vært at posisjonens budsjett ikke er bærekraftig. Jeg tror det bygger på en manglende forståelse for hva legene og de andre profesjonene i kommunen trenger for å skape gode tjenester.  Det virker som enkelte i partigruppa til Høyre ikke har forstått hvor viktig forholdet mellom lege og pasient er. 

Vi har derfor jobbet for at kommunen skal sette seg flere mål enn dem som passer inn i et regneark: Det gir retning, motivasjon og bedre tjenester. “Fastlegesaken” er et godt eksempel på dette og viser at det sjelden er gratis, verken for innbyggere eller kommune.

Espen Lia, gruppeleder SV

Kilde: Evaluering av fastlegeordningen 2019

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s